Bokelskere.no

Kort sagt: dette er en plagiat av Jonathan Safran Foers Extremely Loud and Incredibly Close. Enda en jødebøk hvor handlingen går fremover sett fra forskjellige vinkler, hvor den ene vinkelen er sett fra et barns vinkel. Et barn som bor i New York, som har mistet sin far, og som da sitter igjen med en veldig trist mor i det handlingen begynner, og som har et mysterium å løse, et mysterium som vi voksne lesere skal tenke er å, så søtt og sjarmerende. Og så hopper fortellingen fra generasjon til generasjon og frem og tilbake, for det gjør det alltid i jødebøker. Mye gratis dramatikk og tragedie å hente der.

Å, crap, nå havnet jeg nettopp på Mossads overvåkningsliste. Hjelper det at jeg sier at jeg likte Foers bok altså? Jeg synes bare ikke det er nødvendig å gi ut en bok som er nesten helt lik.

Synes ikke boken er et plagiat av noe som helst, men ikke unaturlig at forfattere har innflytelse på hverandre, spesielt ikke når nevnte forfattere er gift med hverandre.

Hvis det er plagiat å skrive om en far som dør og en sørgende mor, da tror jeg du vil ha problemer med ganske mange bøker utover denne. De vekslende perspektivene fungerer godt i denne boken, synes jeg, og dette med generasjoner er vel neppe unikt for "jødebøker".

Finnes ikke noe konstruktivt i din kritikk.

Jeg tar tilbake at den er en plagiat, siden de kom ut samme året, noe andre har påpekt til meg i ettertid. Likevel synes jeg begge disse nevnte bøkene er kjempelike, jeg ser virkelig ikke noe poeng i å lese begge to - en av dem holder. Og hvem forfattere er gift med, er ikke noe jeg synes jeg bør ha i mente når jeg bedømmer en bok. Og om jeg hadde hatt det i mente, så hadde ikke det behøvd å bety at bøkene deres måtte være så like. Hustvedt og Auster klarer seg ganske bra selvstendig.

Mener ikke du skal ha det i mente, heller. Er generelt for lesninger som ikke er historiskbiografiske, men noen ganger kan det være nyttig eller relevant.

Selv om det er visse likhetstrekk mellom disse bøkene, rettferdiggjør ikke det din skittkasting? Om man "trenger" å lese begge bøker er en annen sak, men Krauss har likevel skrevet en god bok.

Det er rent tilfelig at det er Krauss jeg skittkaster, at det var hennes bok jeg leste sist. Men sånn er livet, når det gjelder andre ting enn bøker også. Noen ting dukker opp på rett tid til rett sted og så liker man det, andre ganger dukker ting opp på feil tidspunkt.

Jeg synes egentlig den er helt grei (hvis jeg strekker meg etter objektiviteten), men den gav meg ingenting som jeg ikke hadde hørt før - og jeg er tilhenger av leser-respons.