Bokelskere.no

Å lese er viktig for å utvikle vår evne til å sette oss inn i hvordan andre mennesker tenker og føler, og hvorfor de handler som de gjør. Jeg tror lesing er grunnlaget for vår empati - en av de viktigste egenskapene vi har når det gjelder samhandling med andre. Jeg ønsker ikke å kategorisere, men jeg har opplevd at venner og kolleger som mangler evnen til å se verden fra andres ståsted, har liten erfaring med og/eller interesse for litteratur.

Å vinne evne til å sette seg inn i andres tankeverden og sjelsliv, ja, støtter meg til den.

Jeg liker godt å lese. Det er nok mye fordi det gir meg muligheten til å rømme fra virkeligheten. Skal heller ikke underslå at det har å gjøre med at jeg dermed kan virke, eller til og med føle meg smart/smartere. Jeg tenker at lesingen, og årsakene til den også for den saks skyld, er noe jeg har arvet snarere enn at jeg har fått det inn med morsmelka som man sier. Vel, nok om det.

Jeg ser at du har skrevet at du nødig vil kategorisere. Det syns jeg er smått underlig, for, let face it, det er jo det du gjør.

Som du sikkert skjønner så er jeg i all vennskapelighet ikke enig med deg. Jeg skal prøve å forklare hvorfor.

Vi forutsetter selvfølgelig at det snakkes om lesing i passe mengde og av passe type. Det er med andre ord ikke snakk om å bure seg inne med tyske eksistensialister fra det 19. århundre. Vi snakker Ambjørnsen, Khaled Husseini og en klassiker i ny og ne. Og selvfølgelig den obligatoriske faktaboka.

Gir dette deg/oss større evne til å opptre empatisk ovenfor våre medmennesker? Hva hvis du har sett det alt sammen på TV3? Er akademikere mere empatiske enn folk med et år eller to på høyskole? Hva med ansatte i barnehage og SFO, er de mindre empatiske enn lektorer i videregående skole. Jeg vil tro at sistnevnte leser både riktigere mengde og ikke minst type.

Jeg har sett og hørt mange si som deg. For meg blir det bare arogant og flåsete.

Når det er sagt, har vi muligens blitt mere empatiske enn vi var i middelalderen, da få kunne lese og de som kunne det brukte det til å holde resten nede og skaffe seg selv mer makt og penger.

Det måtte isåfall være iforhold til dem selv og pensum eller nivå for videregående skole. Er det gjort noen studier hvordan og hva de mange yrkesgrupper leser?

Kristin Storrusten har skrevet en masteroppgave om hva norsklærere på videregående leser: http://byavisen.net/2011/01/kultur/hva-har-norskl%C3%A6rerne-pa-nattbordet

Interessant, men det er gjelder bare norsklærere. De er forsåvidt nødt til å følge med iom at det gjelder faget de underviser i.

Hva i all verden mener du med at du tror at lektorer i videregående skole leser riktigere mengde og type enn "oss andre"?
Jeg blir veldig nysgjerrig på hva du mener er riktig mengde og type lesestoff?

Skal prøve å forklare hva jeg mener. Jeg legger til grunn at dersom man deler inn befolkningen i Norge i ulike grupper basert på eksempelsvis alder, yrke, inntekt eller andre sosiale grupper, vil man se forskjeller i lesevaner hva gjelder både mengde og type. Det skulle være unødvendig å påpeke at dette selvfølgelig er generalisering. Men vi er vel ikke generelt i mot generalisering, er vi vel? Jeg er overbevist om at akademikere og da for eksempel lektorer leser mer enn folk med lav eller ingen utdannelse. Det fins undersøkelser som underbygger dette. Det jeg har sett av forskningsresultater, som selvfølgelig ikke omhandler lektorer spesielt, dreier seg om lesing for og med egne barn. Som lærer synes jeg også å se dette i mitt yrke.

Hva jeg mente med riktig mengde mener jeg i stor grad er gjort greie for. Det er vel allmenn enighet om at FOR mye av noe ikke er av det gode.

Med uttrykket "riktig type" ville jeg si at man må forutsette at det leses bøker med et visst minimum av kvalitet, hva nå det er, samt at bøker med utpreget voldelig og spekulativt innhold utelukkes som oppbyggelige. Vi kan sikkert enes om at f. eks American Psyko ikke vil utvikle spesielt empatiske evner hos leseren. Utover dette var intensjonen å gi et bilde på en slags snittleser.

Vel.
Jeg mener og tror at bildet er mye mer nyansert og sammensatt enn som så.
Mine fire barn har vokst opp med mye høytlesing, alle sammen har lest og leser mye, og de fører lesegleden videre til sine barn igjen, akkurat som jeg antagelig fikk min interesse for bøker fordi jeg også ble lest for da jeg var liten. - Og jeg kan ikke skryte av at jeg eller noen i min familie er lektorer eller akademikere.

Generalisering og gjennomsnittstall kan være nyttig i noen tilfeller, men de kan også være fulle av feil.
Hvis man f.eks. kommer med tall som viser at hver eneste nordmann drikker 117 liter brus i året, så blir dette helt feil for meg, siden jeg ALDRI drikker brus. Dette kan sikkert gjelde for flere enn meg, og dermed må det være noen av oss som drikker enorme mengder med brus, siden de da må drikke opp "min del" og muligens også en god del andres brusandel!

Om det er mulig å lese FOR mye er jeg litt usikker på. Det må i tilfelle være hvis man leser så mye at man nærmest glemmer å leve livet sitt ved siden av.
Men jeg er mer bekymret for den tendensen der det kan se ut som om mange nærmest lever livet sitt foran tv, og nå i de siste årene der det kan virke som at noen lever livet sitt nesten bare foran pc-en og på internett. Faren for disse sistnevnte er at de nesten ikke får brukt kroppen sin, og kan også få en mer eller mindre "skjev" virkelighetsoppfatning.

Jeg er forsåvidt enig med deg i det du sier om å lese oppbyggelig litteratur. Så kan man jo diskutere hva som egentlig tilhører den oppbyggelige litteraturen, og hvem som skal bestemme hva som er oppbyggelig litteratur for hver og en av oss.
Du nevner American Psyko spesielt som eksempel på spesielt voldelig og spekulativt innhold, og dette er jeg enig i. Den boka kikket jeg såvidt litt i den gangen den kom og ble så omdiskutert, men jeg ble fort kvalm og uvel og la den fra meg med vissheten om at den boka hadde jeg ikke lyst til å lese.

Jeg tror vi kan lære mye av å lese mange forskjellige bøker med mye forskjellig og variert innhold hele livet. Jeg vil ikke begi meg inn på å dele opp leserne i kategorier etter utdannelse og yrker. Mitt inntrykk er at vi kvinner (generelt) muligens er flinkere til å variere våre lesevaner enn menn. Kanskje blir vi også da flinkere til å se saker og ting fra flere sider?
Det er mulig jeg tar fullstendig feil i dette, og jeg tar gjerne imot motinnlegg om den saken.

Poenget mitt var, som jeg må si jeg hadde ventet at flere forsto, ikke å fremheve forskjeller i lesevaner i og for seg. Målet var imidlertid, spissformulert å få frem at empati, og da fortrinnsvis i praksis, ikke i sofaen med tekoppen i hånda, oppøves så mange andre steder og på så mange andre måter at det for meg blir feil å si at lesing er grunnlaget for vår empati.

Jeg må også nevne at jeg finner det besynderlig at du virker å være så opptatt av dette med generalisering. Jeg skal vedde det lille banken ikke eier av rekkehuset mitt på at du har gjort deg skyldig i "grov generalisering" (hermetegnene for å synliggjøre ironien)allerede flere ganger i dag.

Dette hele avsnittet ditt om gjennomsnitlig brusdikking i året oppfatter jeg bare som flåsete selvfølgeligheter. ALLE skjønner at det fins unntak, at man må bruke gjennomsnittstall med omhu og hele den pakka der.

Til slutt vil jeg si at jeg, dersom noen skulle være i tvil, blåser en lang mars i hva folk leser. "Høy" eller "lav" litteratur, finn fram pledd og te, la vannkokerne ule i kor. Men, har jeg nå sett en nydelig film eller lest en fin bok, så er jeg ikke klokere enn at jeg inne i brystet et sted ønsker at samboeren min også vil like det.

Overskriften din på diskusjonen er "Hvorfor lese?", hvor du fortsetter med å undre deg over hvorfor du leser, om det er fordi du kjeder deg, ønsker å lære noe nytt, boka gir deg glede på en eller annen måte eller du ønsker å fortelle noen om at denne boka har du lest.
Alle de grunnene kan sikkert være medvirkende til at folk leser.
Men jeg vil også påstå at det å lese bøker kan være med på å trigge fantasien vår og gi oss både bedre kunnskaper, bedre innsikt, forståelse og empati, slik flere her har vært inne på.

Må bare komme med en liten opplysning til slutt:
Det var ikke jeg som i første omgang nevnte generalisering her.

Det var ikke jeg som startet diskusjonen, eller skrev overskriften, det var en viss Øystein Lillås. Jeg syns det er et interessant tema, men jeg undrer meg ikke så mye over hvorfor jeg leser. Jeg har skrevet hvorfor jeg leser i MITT innlegg. Jeg vet at du i ditt første innlegg ikke brukte ordet generalisere, men jeg tolket det dithen, på bakgrunn av spørmålet ditt "Hva i all verden mener du med at du tror at lektorer i videregående skole leser riktigere mengde og type enn "oss andre"?". Så har det jo i ettertid også kommet for en dag at du, i hvert fall i teorien, ikke er så begeistret for all denne generalliseringen.

Du syns generallisering i forhold til yrker og sosiale grupper lett blir feil, men er tilbøyelig, jeg understreker tilbøyelig, til å mene at generallisering på bakgrunn av kjønn har noe for seg. Dette er vel hva som kalles et paradoks.

Forøvrig kan jeg godt være enig i det du sier om at kvinner er mer empatiske enn menn.

Men det må nå i anstendighetens navn være lov å si at det fins da vitterlig unntak.

Nei, det var visst ikke du som startet diskusjonen! (Han glimrer jo med sitt fravær siden starten.)
:)

Ja, det er jo det jeg mener; ingen regler (les: generaliseringer) uten unntak!
:)

Hva får deg til å tro at lektorer leser mer og "riktigere" enn ansatte i barnehage og skolefritidsordning? Jeg synes du gjør deg skyldig i en nokså arrogant generalisering.

Du har åpenbart ikke forstått det jeg har skrevet. Er du kjent med begrepet ironi?

Selvfølgelig generaliserer jeg.

Vi har nok litt ulik begrepsforståelse. Hvis avsnittet ditt om akademikere og deres lesevaner/evne til empati var ironisk ment, får jeg bare beklage at jeg ikke oppfattet det.

Interessant diskusjon, dette. Jeg mener at det å lese hva andre tenker er noe helt annet enn å se på TV3. Jeg tror bestemt at det å lese andres tanker utvikler oss som mennesker. Ja, jeg er kategorisk i den forstand at jeg mener det har en sammenheng med vår empati. Men jeg ser ikke bort fra at det finnes en rekke unntak. Alstå: det kan sikkert finnes andre kilder til empati (gener, påvirkning av mennesker rundt oss, påvirkning gjennom andre medier etc), men jeg mener at min interesse for litteratur har vært med på å styrke min egen evne til å forstå andre mennesker.

Helt enig i at det er en interessant diskusjon. Jeg er selvfølgelig også enig i at det å lese skjønnliteratur, riktig nok på en etter mitt skjønn noe difus måte har sammenheng med vår empati. Vi leser om mange ulike menneskesjebner sett fra mange ulike ståsteder. Vi lever oss inn i andres liv, fiktive eller virkelige. Det kan til tider vekke overaskende voldsomme følelser i oss. Sinne, sorg og glede for å nevne noen. Alle disse følelsene så og si på vegne av andre menneskers gleder og sorger. Med andre ord våre empatiske følelser blir satt i sving. Så langt er vi sikkert enige.

Det jeg er uenig i er det du sier om at lesing er grunnlaget for vår empati, samt dette du sier om venner og kolleger som har problemer med å se verden fra andres ståsted.

Slik jeg ser det er det så mange andre gode arenaer for utvikling av vår empati, at påstanden om lesing som grunnlaget for det hele, simpelt hen framstår som urimelig. Du nevner en rekke eksemler i det siste innlegget ditt. Hensikten med å bruke TV3 som eksempel var selvfølgelig å smøre litt tjukt på. Jeg vil mene at det å se film, eller TV-serier for den slags skyld kan gi oss mye av det samme som bøker hva gjelder empati. Det er selvfølgelig slik som med bøker. Det er ikke alle filmer eller serier som gir den samme empatiske utviklingen.

Så dette med dine venner og kolleger. Vel, det ER tynn retorikk eller? Jeg kan si såpass at jeg har også møtt noen folk, lesehester dette altså, som når det gjelder empati i praksis har en bit å gå. Den slags retorikk døde vel ut med Hollberg.

Som jeg også har gitt utrykk for i tidligere tråder om emnet, klarer jeg heller ikke å fri meg fra tanken på at det er en del snobberi inne i bildet når det snakkes om de som leser kontra de som ikke leser.