Dette er fra en epoke som jeg visste lite om – den store byfornyelsen i Paris på siste halvdel av 1800-tallet. Keiseren og prefekten i Paris har bestemt at byens trange gater og fuktige gamle hus må bort. I stedet skal det bli rette brede gater, nye flotte gårder og offentlige parker. Men for Rose som har lovet sin avdøde mann og kjempe for huset han ble født i er det ikke mulig å se noe positivt med det som skjer. Vi er i boka i 1860-årene da Rose på 60 år har forskanset seg i sitt hjem mens husene og gatene rives rundt henne. Hun har til slutt måttet søke tilflukt i kjelleren og der tilbringer hun dagen med å skrive brev til sin avdøde ektemann.
Men den store hemmeligheten som det hele tiden hintes om er jo ikke store saken. Det føles som forfatteren ikke klarte finne noe som kunne skape den "bomben" vi trodde skulle komme.
Når det gjaldt "Saras nøkkel" synes jeg åpningen av sterk og slutten litt "platt". Men med ”Huset du elsket” blir det motsatt. Jeg synes ikke starten var engasjerende men etter hvert så lar jeg meg fenge litt av historien. Men de fleste vil nok synes dette var en kjedelig bok i forhold til de to forrige bøkene.
Viser 5 svar.
Jeg synes boken var fascinerende og fengende. Til tider vanskelig å legge fra seg. Personene skildrer hun veldig godt, og språket (oversettelsen) flyter lett.
Det eneste jeg reagerte negativt på var "hemmeligheten" som ble avslørt, dette virker oppkonstruert og var helt unødvendig for boken. Boken ville vært bedre uten den, den hadde mer enn nok til å stå på egne ben.
Det står på omslaget at den kan sammenliknes med en bok av en helt annen forfatter, "La meg synge deg stille sanger". Det er jeg enig i.
Boken er absolutt lesverdig! Jeg gir den terningkast 5.
Jeg synes også at den store hemmeligheten er en liten sak og bringer ikke boka opp til det store høydepunktet...
Jeg synes at dette var en kjedelig bok. Forfatteren klarer ikke å få meg til å forstå hovedpersonens enorme engasjement og hvorfor hun handler som hun gjør. For meg blir det ikke troverdig. Egentlig tenker jeg at en renovering av byen kanskje var nødvendig og en god ting? Jeg kommer ikke til å anbefale denne boken til noen og har gitt den terningkast 3.
Lettlest og til tider gripende bok. De Rosnay er veldig flink på skildringer av både det indre og det ytre av et menneske. Men den historiske delen skuffet litt. Ble litt overflatisk og lite informativt å bruke ei hel bok å skrive om rivingen av et boligstrøk i Paris. Selve handlingen i boken var også litt tam. Etter å ha lest Saras nøkkel og Bumerang, var forventningene litt høye, defor ble det en fin 4er av meg.
For meg blei denne boka en enorm skuffelse. Jeg likte de to forrige bøkene kjempe godt. Men, huset du elsket, syns jeg bare var kjedelig..
Sist sett
