Enig. "De gales hus" er i en klasse for seg. Den har jeg lest flere ganger, og vil påstå at det er noe av det beste Karin Fossum har skrevet. Men det er jo ikke akkurat en krimbok, da.
Jeg er også enig i det du skriver om å ha med elementer som samfunnskritikk og kloke og gode etterforskere som graver i grumset og som bruker intuisjon og kløkt for å løse krimgåter.
Men jeg vil gjerne også se sakene fra flere sider. Derfor mener jeg at de bøkene som også har med deler der vi får innsikt i en gal (og gjerne svært psykisk forstyrret) forbryters verden og hans/hennes gjerninger (uten at vi dermed alltid får vite hvem denne personen er, før ganske langt uti boka), er av de bøkene jeg liker best. Ofte kan det bli et uutholdelig spennende kappløp, der forbryterne og etterforskerne til slutt møtes i et oppgjør.
Forfattere har vel til alle tider brukt sin stilling til å flette inn samfunnskritikk i sine bøker. Det gjelder alle sjangre, ikke bare krim. Mange forfattere har også blitt fengsla av sine myndigheter for sin (treffende) sviende samfunnskritikk. Forfattere kan være med på å forandre verden. Og vi som leser mye, kan få mye info og aha-opplevelser, mange nye tanker og saker og ting å filosofere over.
Derfor er det så viktig å lese bøker!
Viser 1 svar.
Så enig, så enig. For øvrig var det nettopp mitt poeng at den "eneste" boka jeg virkelig likte av Fossum, var en bok utenfor krimgenren.
Selvsagt er det spennende å følge en forbrytersk hjerne, både i forhold til menneskelig forståelse og empati, men også for å få innsikt i hvordan menneskesinnet kan fungere og hva som evt. påvirker mennesker til å handle som de gjør. Dette sammen med realistiske skildringer av samfunnets skyggesider skaper som regel god krim.
Men altså, for at jeg skal kose meg med en krimbok, må etterforskeren være i sentrum. Av og til fokuserer psykologiske thrillere mer på forbryteren enn på den som er satt til å rydde opp. Det gjelder blant annet Fossum. Jeg klarer som regel å få godt grep om karakterskildringen av den som står bak ugjerningene, mens Sejer er og forblir litt i skyggen for meg. Jeg får ikke helt tak på ham. Dette gjelder både Den som elsker noe annet, men i enda større grad i Varsleren.
Sist sett
