Bokelskere.no

Behold den, Martin, men føy til enda en begrunnelse: "De beste blant oss" handler om Norges akademia, og som flere har vist til kan du føye til "Meyers lidenskap" av Langeland: Jeg vil føye til enda en bok om Norges akademia, nemlig Dag Solstad bok om professor Andersen som mange av oss vil huske slettes ikke ble en varsler, selv om han hadde all mulig anledning til å bli det. Ta også med Solstads essay som han lot trykke i Aftenposten angående samme tema, der han gir til beste en totalt intetsigende disputas, men med akademias aller fineste og gamle ritualer som pynt; der Solstad etterhvert spør om hva som skjer. Disse tre bidragene utgjør en kontekst som enhver leser kan ha glede av, som vil vite ett og annet om hvorfor professor Andersen er som han er, professor Edith Rinkel, professor Meyer.

Det man slipper er jo en litt meningsløs disputt om hvem som er best av Uri eller Langeland, eller om begge i grunnen er nokså kjedelige? Og Norges akademia angår oss. Og hvor tøft det kan være for en akademiker viser kanskje diskusjonene omkring Shakespeare, der professorer kan komme til å forsvare livslange studier - og karrierer, mot unge, amatører til og med, som påstår at gode gamle Shax kun var en staffasje. Brutaliteten i motargumentasjon, og hvor lite vitenskapelige de kan være, kan være lærdom for oss alle - i eller utenfor akademia.

Nåvel. Hovedsaklig kritiserer jeg boka fordi den var langtrukket, forutsigbar og oppbygget med (ufattelig) kjedelige og amatørmessige beskrivelser. Dersom disse karakterene var gode beskrivelser på professorer (forøvrig ikke min erfaring med professorer) arter og utvikler seg....da er jeg pokker så glad for at jeg tok min utdannelse og kom meg inn i arbeidslivet. Oi, fytti. Nå kom jeg på hvor irriterende teoretisk hypotese Edith jobber mot i boken: Tanken at man kan beskrive alle språks grunnstener med samme matematiske beskrivelser (var det ikke noe slikt?). Boken er altså skrevet med tanken om at leseren ikke er i besittelse av et fnugg av matematisk kunnskap. Forfatteren kunne knapt lurt et barn med dette konseptet. Takk for ingenting.

La meg si med en gang at jeg støtter din kritikk av Uri. Jeg synes vel Langeland kommer heldigere fra det. Tanken min er at Solstad har faretruende rett når han lar sin professor Andersen ikke gjøre en dritt når virkeligheten innehenter ham - og at trekløveret Rinkel, Meyer og Andersen forteller om et akdemia i ytterste nød. Og der kan kanskje lesningen ha gitt oss noe tilbake: En skepsis over hele fjøla!