Jeg oppfatter at hun er blitt fanget i et garn, der hun ikke ser noen utvei. Livet hennes er ensformig, kjedelig og uten mening. Hun er (muligens?) gravid men ønsker seg ikke barn, det er ikke det hun drømmer om. Hennes tidligere hjertenskjær har et forhold til en annen kvinne som har "beåndet" ham til å skape et mesterverk - Hedda er meget sjalu på forholdet. Hun ønsker å ødelegge forholdet, og dermed både brenner hun mesterverket, og presser Eilert Løvborg til å begynne å drikke igjen, vel vitende om at han da vil falle. Hun drives vel av hat pga alt hun selv ikke har, og livsdrømmene hun skjønner at hun ikke vil få oppfylt.
Når hun i tillegg skjønner at hun er under et annet menneskes fulle makt - hun, som elsker å være fri - så oppfatter hun ikke livet som verdt å leve. Dessuten ligger det vel i hennes selvmord en slags hevn mot de andre, og en siste måte å "gjenreise" seg selv i verdighet på (i hennes øyne).
Slik oppfatter jeg skuespillet.
Viser 2 svar.
Takk skal du ha! Etter min mening gir du en fin og troverdig beskrivelse av Hedda Gabler. Slik du skriver, kan det ha vært.
Virker som en svært dekkende beskrivelse.
Sist sett
