Enquist er en forfatter som skaper en sammenhengende tankegang omkring sine verker. I "Lewis reise" peker han til "Livlegens besøk" og Struensee som utgjør en begynnelse til pinsebevegelsen i og med at Herrnhuterne fikk tillatelse til å skape samfunnet i Christiansfeld, og han peker til en av sine første bøker "Musikantenes uttog" som er fortellingen om den tidligste arbeiderbevegelse og dens tilknytning til pinsebevegelsen. Ikke nok med det; han knytter også "Boken om Blanche og Marie" som handler blant annet om favorittmediet Blanche på Salpatriere, til sin vev, og vi kan følge Enquist selv i denne veven. Enquist er med andre ord en selvskriver som han også helt nylig har vist med sin selvbiografi av forholdsvis ny dato.
"Lewis reise" omhandler et særdeles spennende historisk fenomen - pinsebevegelsen - og om du har et forhold til denne bevegelsen (og hvem kan ha unngått nettopp det?) er Enquist' bok viktig. Her diskuteres alle de særmerkte ytre tegnene hos pinsevennene i deres velsignede møter med tungetale og håndspåleggelser. Den radikale pietitiske bevegelsen utgjør en utvikling innen kristendommen vi kanskje ønsker å henlegge på den historiske skraphaug, men ettersom vår bevissthet om muslimenes religiøse utvikling øker, kan nettopp studier omkring denne kristne bevegelsen vise seg å være svært så viktig.
I siste instans handler det om Makt, og "Lewis reise" fører oss dit lederne blir politiske, dit bevegelsen fra et tilsynelatende demokratisk ståsted ender i sentralstyrt teokrati.
Anbefales!
Viser 2 svar.
Leste boka på svensk, før den ble oversatt til norsk, for mange år siden. Husker at jeg likte boka veldig godt og vil anbefale den. Den er ikke så veldig vanskelig.
Livlegens besøk var veldig bra, men her sleit eg alvorleg.
Sist sett
