Flott supplement til teksten dette, KjellG - som vanlig. Jeg for min del har fått nok et bevis for at det ER trolldom på gang (ref. kommentarer i tråden om forrige bolk): her har jeg nyss dratt frem Rolandskvadet fra hyllen, og leser dét innimellom - og forsørje meg om det ikke dukker opp personasjer fra Rolandskvadet i denne ukens bolk! Nemlig i historien som marionettespilleren fremfører. Navnene i den (ny)norske Rolandskvad-oversettelsen (som er begått av Johs. A. Dale - heretter JAD) samstemmer ikke helt og fullt med den formen som Worren (W) har valgt, men de er likevel gjenkjennelige nok. Men ellers er handlingen i Rolandskvadet ikke den samme, altså! Derimot finner jeg romansen Kongen av Frankrikes datter på s. 41-42 i utgivelsen Gamle spanske romancer fra Thorleif Dahls Kulturbibliotek, og oversetteren kommenterer at den navnløse kongsdatteren som i den romansen får sitte bakpå hesten til en ridder, åpenbart må være Melisenda (skrevet uten "R")... Og kommentatoren i Gamle spanske romancer siterer sågar en kar ved navn Diego Marín, som det oppgis har forfattet en bok kalt "Poesía española": "Hun må være den første, og klart den mest berømte kvinnelige hitchhiker i spansk litteratur." Sic!
Tilbake til DQ sammenlignet med Rolandskvadet, og navnebruken der: Roland er Roland begge steder, men sverdet hans Dyrendal (JAD) kaller W for Durindana (DQ del II, kap. XXVI: Worren pocket s. 611), og den varianten fant jeg nå i italiensk wikipedia. (Jeg skylder vel å opplyse at det var undertegnede som for snart et år siden opprettet den norske wikipediaartikkelen om Dyrendal/Durendal/o.s.v., men den gangen hadde jeg hverken lest Don Quijote eller Rolandskvadet, jeg bare grov litt på måfå etter middelaldergloser, og Dyrendal-artikkelen laget jeg med utgangspunkt i engelsk wikipedia.) Den mauriske kong Marsilio av Zaragoza hos Worren = kong Marsile hos JAD.
Så gikk jeg til en annen bok i bokhyllen: Spain. Myths and Legends - på s. 215-217 der står romansen om Gayferos gjengitt. Og DEN historien svarer til dukketeater-forestillingen i DQ. Med interessante (i alle fall for meg...) tilleggsopplysninger om at Gayferos var en av de mest populære skikkelsene fra Karl den Store-mytologien hos det spanske publikum - kanskje fordi Gayferos tilbragte hele syv år i Spania på leting etter sin elskede hustru Melisenda (igjen uten "R"! Er det bare Worren som insisterer på å kalle dama "Melisendra"?), som altså var blitt kidnappet av maurerne og innesperret i et tårn i Zaragoza. Men nå skal dere høre: Gayferos var ikke bare svigersønnen til Karl den Store - han var attpåtil nevøen til Roland! AHA - så DER hadde vi koblingen rett til Rolandskvadet, altså. Triumf! (Jeg elsker det når bitene faller på plass slik, og sammenhengene åpenbarer seg mens jeg sitter helt stille og ser på!) Vil dere vite hvordan det ville gått om DQ IKKE hadde grepet inn og hugget hodet av brorparten av de små aktørene med "strings attached"? Jo, da ville Melisenda under flukten fra maurerne i tolvte time gjenkjent hesten under seg som Rolands hest, og hun ville husket at
by loosening the girth, opening the breastplate, and driving the spurs into its sides it could be made to leap across any barrier with complete safety to those it carried. She hastily informed her husband of this, and, acting as directed, he drove the steed toward the city wall, which it cleared with ease. On seeing this the Moors very naturally gave up the chase. In due time Gayferos and his wife returned to Paris, and their future was as bright as their past had been clouded.
Og DA, kjære venner, DA lurer jeg voldsomt på om vår DQ har klart å hoppe over historien om Gayferos og Melisenda under sitt årelange selvstudium av alskens ridderhistorier???!!! Han burde da ha VISST at dette ville gå helt fin-fint, og at redningen var nær for de to katolske elskende, eller hva? OK - det er vel dårlig takt og tone å starte en mobbekampanje mot DQ, han har det vel strevsomt nok som det er. ;-P
Ellers? Jo, i denne bolken satte jeg stor pris på å få inn en marionette-sekvens - jeg er fra før fascinert av marionetter, og denne teater-oppføringen skulle jeg gjerne ha sett! Selvfølgelig "typisk DQ" å gå amok når de katolske kjærestene i dukkestørrelse blir utsatt for forfølgelser og angrep - jeg på min side er vel bortimot like lettpåvirkelig som DQ, ettersom jeg led med marionettene under DQs voldsomme utfall og dukke-massakre.
Så viste DQ på den annen side fornuft og samfunnskunnskap rett før denne berserkergangen, da han påtalte teaterfolkets påstander om at det ble kimt i klokker fra moskeene i Zaragoza. DQ nå også som religionsviter?
Ja - og så merket jeg meg at Melisendra og don Gaiferos ble omtalt som "de katolske elskende" (DQ del II kap. XXVI; Worren pocket s. 613) - og da gikk tankene mine til virkelighetens kong Ferdinand av Aragon og dronning Isabella av Castilla, som fortsatt omtales som "Los Reyes Católicos" (= det katolske kongeparet/de katolske monarkene) i Spania. (Hovedgaten i byen Granada heter "Avenida de los Reyes Católicos", det er derfor jeg husker dét.) Og Ferdinand og Isabella var regenter i 1492, da de lyktes med å kaste maurerne ut av Granada og sendte Colombus til Amerika - altså pre-Luther og reformasjonen. Og Cervantes levde post-Luther. Men skal "katolsk" her likevel leses = "kristen", altså at spanjolene rundt år 1600 brukte "catolico" synonymt med "cristiano" (og altså som motsetning til "moro"/"maurisk"/"arabisk")? Jeg er helt på detaljnivå her, selvfølgelig, men jeg har altså brukt litt tid til å fundere på dette. (Og foreløpig antar jeg altså at i datidens Spania var det så selvfølgelig at den eneste sanne kristne lære var den som den katolske kirke forkynte, at man vel så gjerne sa "katolsk" når vi i 2011 ville sagt "kristen". Hva enten "vi" er kristne, muslimer, buddhister eller noe helt annet.)
Til slutt: Litt på siden, men siden jeg ovenfor har touchet innpå Roland-relaterte gloser og wikipedia: er det noen som kan bringe til torgs en GOD norsk betegnelse på sagnsyklusen som på engelsk kalles "Matters of France" (og på fransk "La matière de France)? Det finnes treMatters/matière-tekster fra middelalderen, og jeg har tidligere etterlyst på wikipedia en god norsk betegnelse/oversettelse. Det har blitt slått til lyd for "Franske emner" (o.s.v.), slik det nå står i Dyrendal-teksten, blant annet - men jeg klarer ikke helt å slå meg til ro med den oversettelsen. Noen som vet?
Viser 8 svar.
Hva du og KjellG vet :)) det er så morsomt å følge innleggene, dere finner de små detaljene/forklaringene og det er med på å gjøre boka "stor" for meg.
Takk for at dere bruker tid på dette til glede for meg og andre lesere av DQ. :)
Jeg gyver nå løs på ny en bolk i DQ's forunderlige verden.
Så hyggelig tilbakemelding, Karin - men for min del er jeg ganske blank på forhånd, jeg bare liker å grave når jeg kommer over noe jeg ikke kan noe om. Og det gjør jeg jo hele tiden... Ellers veldig fint å høre at du fortsatt er med i samlesingen, jeg har mistet litt oversikten over hvem som henger med ennå, men jeg deler guiritanas inntrykk: det er nok ikke så mange av oss nå, nei.
Helt enig med deg! annelingua og KjellG beriker denne lesinga mye :) Selv bidrar jeg nok ikke så mye, henger fortsatt med, men det er dessverre lite tid til refleksjon for tida. Veldig glad for at noen andre sjekker opp referansene - her er det mange.
Koste meg med et avsnitt med stort ordforråd - selve avsnittet har vel ikke så stor betydning for handlingen: "Don Quijote ble som lamslått, Sancho ute av seg selv, fetteren forbløffet, pasjen målløs, han med eseskrytingen måpende, verten forvirret; og endelig, alle som hørte maronettspillerens ord, ble forferdet". En rekke reaksjoner som ligner på et avsnitt vi leste for et par måneder siden.
Eselskryting høres ut som en fin sport, og jeg skulle gjerne ha visst mer om marionetteteater. Det får bli senere en gang.
Er veldig glad for at jeg fortsatt er med :) Har vi blitt færre nå?
Vi kan jo vurdere å gjenreise eselskrytingens posisjon ved å berike våre omgivelser med et skryt eller to (dobbeltskryt var jo et eget moment i disiplinen, så vi i denne bolken) i ny og ne - og bare henvise til verdenslitteraturen om noen skulle heve et øyenbryn (eller to). Ad marionetteteater skulle jeg også gjerne visst mer - i mitt neste liv vil jeg gå på dukketeaterskole i Tsjekkia! (Trur eg...)
Melder meg på i dobbelskrytekonkurransen!
Jeg har ankommet Prag i dag :) Er her med musikklasse, så vi går på masse konserter/forestillinger. Første gang jeg var her så jeg don Quijote med dukker, men da var jeg jo fullstendig kunnskapsløs... Får prøve å oppdrive en dukkeforestilling nå.
Åååååå - din heldiggris! Har bare vært i Praha én gang (ennå), men det ga mersmak. Og da så jeg Mozarts Don Giovanni som dukketeater - ustyrtelig festlig! Må da være midt i blinken for musikklassen din også å få med seg en dukketeaterforestilling - den gang jeg var i Praha, var det et teater i Stare Mesto som vekslet mellom to marionette-opera-oppsetninger (husker ikke hva den andre var), åpenbart rettet mot turister, men det var vel verdt å få med seg, e.m.m.). Håper du finner en forestilling, guiritana - kos deg i Praha med studentene dine!!!
Takk! Flott! Eg trur at du har rett i at katolsk og kristen her er synonym. Det var forresten berre Fernando som fekk tilnamnet católico av paven, men Isabel hengte seg på.
Aha - sier du dét, ja; jeg innbilte meg ellers at det var Isabel som var den driftigste av de to, men jeg kan ikke komme på noen fakta som belegg for det inntrykket. (Og parets individuelle kvaliteter sier jo uansett ikke noe om hva paven la til grunn - jeg er ytterst svak i paverekken, og hvor mannssjåvinistiske de ulike pavene var skal jeg i alle fall ikke kaste meg inn i spekulasjoner om.... Morsomt å vite, likevel: Fernando var vel Vatikanets favoritt, da!