Jeg ble anbefalt denne av ei venninne som mente den kunne være til inspirasjon for å komme ut av en stagnert livssituasjon. Kanskje stemmer det - for noen - men det forutsetter tilsynelatende at det er jobben som er problemet.
Løsningen er nemlig å "lede uten en tittel" - underforstått "å gjøre det man gjør (jobben) med overbevisning, i tro på at man er den beste arbeideren i sitt slag." Det er altså den samme moralen som leseren kunne ha fått gjennom en pep-talk med nær sagt hvem som helst, anslagsvis en god venn eller nær familie, på en halvtime. Og så skal man likevel bruke flere timer på denne boken som bruker et syltynt plot som påskudd for å gjenta budskapet, nærmest ordrett, et utall ganger. Jeg tror jeg leste frasen "leading/leader without a title" femti ganger i løpet av de første femten sidene - uten at det gjorde budskapet noe mer troverdig.
Boken er svært pedagogisk, og tenderer til å undervurdere sine lesere. Jeg hadde trodd at dersom man var voksen nok til å ville ta grep om livet sitt, var man også voksen nok til å lese en bok som ikke matet inn budskapet med teskje.
Sist sett
