Hegelill Helleren, bosatt i Valdres, har akkurat gitt ut en knyttneve av en barndomsskildring. Det er sin egen turbulente barndom Hegelill beskriver noe som gjør boken til den mest sårbare og modige jeg har sett på lenge. Åpent og ærlig river hun barndomshusets fire vegger og gir oss leserne fritt leide inn i den mest private og tabubelagte sfære. Det er vond og sterk lesning, og jeg tror mange kan kjenne seg igjen i boka til tross for at de færreste har opplevd så mye trist som Helleren. Blant annet er nok skrildringen av tilværelsen som skillsmissebarn gjenkjennelig for flere. Nøkternt beskriver Helleren hvordan det opplevdes å hverken trives hos mor eller far, hvordan hun aldri fikk foreldrene helt for seg selv, og hvordan stefarens humør preget hele tilværelsen hjemme hos mor. Klapp på skulderen til Helleren som har turt dette vågale bokprosjektet! Med boka viser hun at det som ikke snakkes om.... finnes. Uansett hvor ubehagelig det er.
Viser 1 svar.
Min nysgjerrighet har blitt pirret, har satt denne på ønskelisten min. For såvidt trenger man ikke være skilsmissebarn for å ikke trives hjemme, av mange årsaker. Selv har jeg vokst opp i et trygt og godt hjem. Men har fått info fra medmennesker som har "flyktet" hjemmefra i ung alder og inn i ekteskap pga en far som drikker.
Sist sett
