Ekteparet Lalli og Fridtjof Knutsen var svært produktive produsenter av krim midt i forrige århundre: Knut Gribb-historier, føljetonger i ukeblader/magasiner, samt frittstående romaner som denne.
Boka er skrevet i 1943, men det er ikke noe spor av krig her. Derimot kjenner jeg igjen stil og tidsånd fra f.eks Andrè Bjerke og Stein Ståle fra samme periode.
Jeg koste meg like mye med denne som en Agatha Christie eller J.D.Carr-roman, og på skal lese-lista har jeg både flere L. & F. Knutsen bøker og andre norske krim-bøker fra samme periode. Perfekt hytte-litteratur.