Lev Grossman, forfatter og litteraturkritiker i Times har skrevet en artikkel om at den gode historien er i ferd med å gjøre et comeback i litteraturen etter at modernistene har fått herje fritt i flere tiår.
Han sier i artikkelen at selv verdens eldste modernist, Cormac McCarthy har begynt å skrive seriemorderthrillere og postapokalyptisk science fiction.
Viser 3 svar.
Den svært så interessante "Manifestdebatten" som pågår i Sverige - kort oppsummert i bloggen min: http://boklesebloggen.blogspot.com/2009/09/kva-vil-vi-lese-det-neste-tiaret.html - har også sitt utgangspunkt i eit ønske om forteljingar, i tradisjonen etter dei store forteljarane. Manifesta i seg sjølv er interessant lesning i denne samanheng. Det begynte med "Manifest för et nytt litterärt descennium": http://www.dn.se/dnbok/manifest-for-ett-nytt-litterart-decennium-1.935839 som blei svart med "Manifest för en olovlig litteratur" http://www.dn.se/dnbok/manifest-for-en-olovlig-litteratur-1.938468 og tilslutt har ei tredje gruppe skrive "Lesaranes manifest" http://www.dn.se/dnbok/annika-koldenius-nina-frid-manifestdebatten-1.945977
(Eg skal kurse meg sjølv i denne hyperlinkinga ein anna dag).
Spennende diskusjon der i nabolandet.
Synes det er interessant at forfattterne starter sitt manifest slik:
1) Vi vill återerövra berättandet från genrelitteraturen.
Mens representantene for leserne starter slik:
1) Vi Läsare vill läsa litteratur som är god
Det første manifestet har jo en rekke med tanker om hva som gjør litteratur bra.
Men er det ikke typisk at leserne svarer litt avslepent: "Jaja, men husk at litteraturen først og fremst skal være god" :-)
Og kven er det eigentleg som bestemmer kva som er god litteratur. Finst det objektive kriterier for litterær kvalitet, eller er det bare "fengande" og "ikkje fengande" som er dei aktuelle vurderingskriteria? Og er salstal avgjerande for kva som er god og dårleg litteratur - og i så fall, kven er det som styrer bokmarknaden? Er det lesarane?
Sist sett
