Bokelskere.no

At kransen ble sett på som "møenes" - de ugifte og uskyldige kvinnenes - æressmykke, skyldes vel at det bare var de som kunne bære en krans i håret. De gifte kvinnene måtte gå med håret tildekket.

Aaah... Takk for svar. Så dette var en slags form for hodepynt, fram til man giftet seg? Må vel ha vært mest for de velstående forsåvidt, ettersom den var laget av gull?

Ja, - jeg vet ikke helt dette her. Hadde hun en ekte gullkrans med seg, eller var det mer symbolsk? Pinlig at jeg ikke husker det, etter å ha lest boken så mange ganger, men det er lenge siden sist! Og jeg tror nok - men vet ikke - at utgangspunktet var at de unge kvinnene pyntet seg med blomsterkranser i håret, - så kan vel noen rikinger ha fått laget seg kranser av edle metaller. Poenget er at den ble et slags symbol på deres jomfrudom, det viktigste unge kvinner hadde;)

Ja, hun har med seg en virkelig gullkrans som blir veid. Uansett så gir dette med kransen mye mer mening nå, så takk skal du ha. :)

Det var vel noe i forbindelse med selve bryllupet, - at hun hadde på seg kransen først, og så hjalp konene henne med å få på hodelinet etterpå? Hun kom jo fra en holden familie, men at hun hadde en krans av gull, det husket jeg ikke, - det er jo ganske voldsomt!

Under bryllupet har hun jo brudekronen, så det ar vel ikke noe med kransen å gjøre. Jeg har alltid forstått at kransen henspeiler på den gullkransen hun blir tilbudt av alvemøen i skogen da hun er liten, etter først å ha bundet seg en blomsterkrans i skogen. Alvemøen og hennes krans er jo ikke ekte, men forstås vel mest symbolsk som en fristelse som Kristin rømmer ifra, men som hun allikevel tenker mye på senere med en viss lengten. Det blir liggende noe skamfullt over denne hendelsen, og den hjemsøker Kristin ved flere anledninger senere, og danner grunnlaget for samtaler om hvorvidt man skal nøye seg med det gode i livet og leve et godt og trygt liv, eller om man skal ta de beste dagene man kan få, og risikere å gå til grunne som en følge av dette.