Bokelskere.no

Krimgenren har nok endret seg litt siden Sherlock Holmes. Men det er en rekke forfattere i dag som tar utgangspunkt i intelligens og vitenskap for å løse kriminalgåter. Det er også mange som er inspirert av Sir Arthur Conan Doyle, særlig ved å la 2 partnere løse gåter. I farten kan jeg komme på Reginald Hills Dalziel (utt. diel) og Pascoe, Larssons Blomkvist og Salander. Det finnes sikkert mange andre.

Du nevner også James Bond, og da er vi over i action-thriller-agent-genren mer enn detektivromanen. Her er jo Jason Bourne en god arvtager. Du vil i det hele tatt finne mye agent-action hos både Robert Ludlum, svenske Jan Guillou, hos Frederic Forsythe og andre av nåtidens agent-bok-forfattere.

Hardy-guttene? Wow. Minner fra barndommen sammen med frøken Detektiv og Bobsey-barna! :) Om det finnes nyere barnebokserier med detektiver vet jeg ikke. Men det gjør det sikkert!

Til slutt nevner du Dashiell Hammet. Det er mange forfattere som skriver i tradisjonen etter ham, og Sam Spade har nok vært et forbilde for en rekke av nåtidens krimhelter. Jeg nevner i fleng: Harry Bosch (Connelly), Harry Hole (Nesbø), Varg Veum (Staalesen) og mange flere.

Mmh, jeg har jo lest noen av de nye, men jeg må si at tiden forandrer mye. For et halvt års tid siden leste jeg malteserfalken av Hammet, og det var noe for seg selv...det var sin egen stil, den gamle stilen, er ikke akkurat som å lese dagens nesbø, det er som to forskjellige verdener. Jeg synes stilen virker dødd ut, og ikke skjønner jeg hvorfor, det var liksom noe sjarmerende med det. Mørke litt hardbarka detektiver med en forførende sekretær, den rene detektivstilen. Det er jo greit at i dagens kriminalromaner er det mørke hardbarka politimenn som leker detektiver, men det er langt fra det samme.

Skjønner hva du mener. Det er ikke noen forfattere jeg kjenner som mestrer den gammeldagse sjarmerende stilen med forførende sekretærer og menn som var Menn. Da må du antagelig til andre detektiv-forfattere som skrev på samme tid, for eksempel Raymond Chandler. Jeg er redd at om noen av dagens forfattere skulle ta opp igjen den samme stilen, så ville det virke parodisk.