Finnes de egentlig, eller har det gått over til det vi kaller krim. Før var det Sherlock Holms, James Bond, Hardy guttene og bøkene til Dashiell Hammet. Finnes det bøker som skrives i dag som har samme form som de gamle ordentlig detektivromanene, eller har de dødd ut? Jeg selv er en krim leser, og jeg må si at gjennom alle de bøkene jeg ser igjennom daglig på jakt etter nytt lesestoff så har jeg ikke funnet noen som ligner på de gamle gode. Hva mener dere, har dere forslag til bøker(skrevet i de senere årene)?
Viser 21 svar.
Det kommer vel litt an på hva du mener med "de senere årene". Har du lest Elizabeth Georges bøker? Eller P. D. James?
tja, fra 2000-tallet kanskje, selv 1990 vil jeg si er de senere årene. Har ikke lest noe av de enda, men har snust litt på P.D James.
OK: Tony Hillerman? Sara Paretsky? Sue Grafton? Donna Leon? Alle skriver om detektiver (noen fra politi, noen private). Jakten på de skyldige blir ikke overskygget av personenes privatliv, som skildres i passelige doser etter min smak.
Jeg er helt på linje med deg i den forstand at jeg ønsker at det skal være oppklaringen av en forbrytelse som er hovedsaken i bøkene, og ikke de personlige problemene til den som skal stå for oppklaringen. Jeg leser derfor praktisk talt ikke nyere krimbøker med handling lagt til nåtid.
Det finnes bøker som er skrevet på 2000-tallet med handling lagt en del tilbake i tid, som tilfredsstiller kriteriet "vårt". Jeg tenker på Kurt Austs bøker fra Danmark/Norge rundt 1700 og C. J Sansoms bøker fra England rundt 1540.
Hvis du ikke er så avhengig av at bøkene er skrevet i det aller siste, er det svært mye å velge på. Si i ifra i så fall.
"ønsker at det skal være oppklaringen av en forbrytelse som er hovedsaken i bøkene, og ikke de personlige problemene til den som skal stå for oppklaringen."
Amen
Mhm, du missforstår meg nok litt. Jeg er faktisk fryktelig glad i dagens krimbøker, men jeg har i senere tid også fått en interesse for gamle detektivbøker. Jeg skiller mellom disse to selvom de i hovedsak er i samme sjanger fordi jeg synes skrivestil og innhold er som dag og natt. Og når jeg satt å tenkte på det, så ble jeg klar over at gode rene detektivbøker av nyere tid nærmest ikke eksisterer. Så derfor skrev jeg innlegget for å se om jeg kanskje hadde oversett noen bøker av nyere tid, og om andre følte det samme som meg. Kurt Aust har jeg lest litt av og liker bøkene godt. Og skal sjekke ut ditt andre forslag. Så jeg er ikke avhengig av at bøkene er skrevet i det aller siste, har mange gamle bøker på lista over "skal lese", jeg bare lurer på om det i det hele tatt finnes detektivbøker skrevet nylig. Takk for et fint innlegg uansett :)
OK, jeg blir ikke fornærmet. Jeg tror forresten at den sjangeren du etterlyser fortsatt lever, men at vi da i hovedsak må vende blikket mot England (Ruth Rendell f.eks).
Krim skrevet nå i vår nåtid, vil vel alltid reflektere samfunnet vårt. Teamwork er et nøkkelord iallefall i forbindelse med politietterforskning. Videre er vitenskapen kommet veldig langt, slik at et åsted som blir finkjemmet vil alltid ha mange ledetråder (noen få ganger null niks kanskje pga. gammelt åsted/til rotet åsted). Jeg liker bøker som følger de vitenskaplige tråder, samt sunn fornuft hele veien til morderen blir fakket.
Jeg har ikke lest noe av ham selv, men det sies at Hans Olav Lahlum skriver på "gamlemåten" (litt som Agatha Christie). Han skriver nå på sin tredje bok. Den første tror jeg heter "Menneskefluene".
Ja se der du, det så jo lovende ut, må nok sjekke ut hans bøker.
Du kan jo forsøke Sue Graftons alfabetserie (f.eks A for Alibi). Bøkene er om Kinsey Millhone, enslig privatdetektiv og sekretær i ett. Lettlest om moderne detektivarbeid i 1980-årene (før mobilen ble allemannseie).
De skal jeg sjekke ut :)
Philip Kerr har skrevet detektivromaner i noir-sjangeren fra før under og etter andre verdenskrig i Berlin. Jeg tenkte Hammet hele tiden mens jeg leste om Kerrs helt. Han er virkelig av den hardkokte typen a la Spade omgitt av tilsvarende kvinnetyper. I tillegg danner jo tidsbildet et dystert bakteppe for handlingen som virkelig bidrar til å gjøre bøkene lesverdige. Skummelt å være nazi-skeptisk politimann i Berlin på slutten av 30-tallet.
Har du lest Varg Veum av Gunnar Staalesen? Det blir ikke helt det samme, men tenkte med en gang på Varg Veum når jeg så innlegget ditt. Har bare lest en bok i serien, men jeg fikk inntrykk av at han er en ensom ulv med de gode, gamle detektivkvalitetene.
Du kan jo prøve Edderkoppen (Terje Emberland) som er lagt til tredve-tallet og har mye av den samme tonen. Jeg synes det blir vel gammeldags og litt kjedelig ...
Jeg kommer ikke på noe i farten av nyere bøker, men hvis du ikke har lest "Nero Wolfe"-bøkene av Rex Stout så kan du kanskje kose deg med dem i stedet:-)
takk for tipset ;)
Ja, og det er mange av dem!
Krimgenren har nok endret seg litt siden Sherlock Holmes. Men det er en rekke forfattere i dag som tar utgangspunkt i intelligens og vitenskap for å løse kriminalgåter. Det er også mange som er inspirert av Sir Arthur Conan Doyle, særlig ved å la 2 partnere løse gåter. I farten kan jeg komme på Reginald Hills Dalziel (utt. diel) og Pascoe, Larssons Blomkvist og Salander. Det finnes sikkert mange andre.
Du nevner også James Bond, og da er vi over i action-thriller-agent-genren mer enn detektivromanen. Her er jo Jason Bourne en god arvtager. Du vil i det hele tatt finne mye agent-action hos både Robert Ludlum, svenske Jan Guillou, hos Frederic Forsythe og andre av nåtidens agent-bok-forfattere.
Hardy-guttene? Wow. Minner fra barndommen sammen med frøken Detektiv og Bobsey-barna! :) Om det finnes nyere barnebokserier med detektiver vet jeg ikke. Men det gjør det sikkert!
Til slutt nevner du Dashiell Hammet. Det er mange forfattere som skriver i tradisjonen etter ham, og Sam Spade har nok vært et forbilde for en rekke av nåtidens krimhelter. Jeg nevner i fleng: Harry Bosch (Connelly), Harry Hole (Nesbø), Varg Veum (Staalesen) og mange flere.
Mmh, jeg har jo lest noen av de nye, men jeg må si at tiden forandrer mye. For et halvt års tid siden leste jeg malteserfalken av Hammet, og det var noe for seg selv...det var sin egen stil, den gamle stilen, er ikke akkurat som å lese dagens nesbø, det er som to forskjellige verdener. Jeg synes stilen virker dødd ut, og ikke skjønner jeg hvorfor, det var liksom noe sjarmerende med det. Mørke litt hardbarka detektiver med en forførende sekretær, den rene detektivstilen. Det er jo greit at i dagens kriminalromaner er det mørke hardbarka politimenn som leker detektiver, men det er langt fra det samme.
Skjønner hva du mener. Det er ikke noen forfattere jeg kjenner som mestrer den gammeldagse sjarmerende stilen med forførende sekretærer og menn som var Menn. Da må du antagelig til andre detektiv-forfattere som skrev på samme tid, for eksempel Raymond Chandler. Jeg er redd at om noen av dagens forfattere skulle ta opp igjen den samme stilen, så ville det virke parodisk.