Absolutt ikke vold for voldens skyld, men om Nesbøs sener var i overkant er nok ikke denne noe. Ser ikke helt Jørn Lier Horst i den mørke og brutale kategorien, for meg blir det mer Det sorte hjertet av John Connolly. Uansett så tror jeg du går glipp av mye bra krim med en slik kvinne/mann kategorisering, men det blir jo ditt problem :-)
Viser 3 svar.
Føler behov for å utdype litt. Det er ikke det brutale som fenger. Det er den ensomme manns kamp mot de mørke kreftene i samfunnet, samtidig som han sliter med tungsinn (Indridason), bekymringer og hypokondri (Horst), melankoli og uklar opprinnelse (Connelly), alkoholisme (Nesbø) eller andre mørke krefter i ham selv. Det er i dette kraftfeltet mellom privat og samfunnsmessig mørke at den kriminallitteraturen som jeg liker, fødes. Men det må likevel være lyspunkt. Handlingskraft, tålmodighet og intelligens må føre til at rettferdigheten likevel ruler. Da er jeg med! Skjønner?
Jeg synes flertallet av krimromaner handler om denne ensomme manns kamp mot samfunnet og kunne gjerne tenke meg å se en annen type krimhelt iblant:-) Det er egentlig hovedgrunnen til at jeg liker Marklund sine bøker. Jeg synes det kan virke som om kvinnelige forfattere har en tendens til å skrive mer mørke og makabre bøker enn menn. Jeg vil som flere andre anbefale Jussi Adler-Olsen sine bøker som nok er i den kategorien du leter etter. Veldig gode bøker. Ellers vil jeg tipse om Peter James, Chelsea Cain og støtte meg til Mo Hayder-anbefalingene selv om de kanskje er i overkant brutale.
Jepp. Tar selvkritikk. Men sånn er det nå en gang. Gamle gubber er vonde å vende.
Sist sett
