Bokelskere.no

Etter endt lesing blir man sittende og reflektere. Jeanette og søsknene hennes må ha vært enestående ressurssterke barn, som kunne trekke seg selv opp fra en så mistrøstig tilværelse og bygge sine selvvalgte "krystallslott" mens mor og far bygde luftslott hele livet! Og, som andre også har bemerket: Det er nesten ubegripelig at foreldre med slike ressurser, både intellektuelle og økonomiske, kan bli så uansvarlige og selvopptatte som disse to. At to slike kunne finne hverandre og få barn sammen, må vel være det vi kaller skjebnens ironi.

Walls har en direkte og usentimental fortellemåte; hun beskriver hvordan det var, rett og slett, uten å fiske etter medlidenhet fra leseren. Både gleder og sorger er skildret nøkternt og avbalansert - kanskje med unntak av historien om sparegrisen. Jeg synes det skinner ganske tydelig gjennom at hun også har barndomsminner hun tenker på med glede midt i all miseren.

Humoristisk er vel det siste ordet jeg ville bruke om denne boka. Til gjengjeld er det ingen mangel på tragikomiske situasjoner: biler som bryter sammen, pianoer som havner i eplehagen osv.

Femmer!