Det er noe storslagent over GW Perssons trilogi om Palme-mordet. Den gir en slags forståelse av vår nære historie. Den gir en slags innsikt i mekanismer vi helst ikke vil vite så mye om. Men aller mest gir trilogien en litterær opplevelse som går utenpå det meste av det som presteres av spenningslitteratur i Skandinavia.
Viser 1 svar.
Akkurat slik skal en god krim være! Spekket med nitid etterforskning, spor som dukker opp, etterforskere som leter og finner og følger opp eller forkaster, personligheter som utfyller hverandre eller er på kollisjonskurs - kort sagt: Bortimot perfekt. Språk og stil er preget av en ikke altfor høy respekt for autoriteter; de fleste har sine små og store skjeletter i skapet. Forbryteren får sin (velfortjente?) straff - den konvensjonelle typen straff vil rimeligvis være umulig i denne historien.
Når jeg ikke strekker meg til en sekser her, er det på grunn av persontegningene. De fleste er ganske så troverdige, men iblant tar det av og blir rein karikatur.
Sist sett
