Bokelskere.no

Herregud, den hadde jeg glemt. Tror jeg har lest den seksten ganger, snart ti år siden siste gang, men likevel. Litteratur er også eskapisme, og jeg rømmer aller helst til Midgard, sjøl om det er nerdete

Helt greit at det er nerdete.. Verdens flotteste fantasy! Leste trilogien første gang da jeg var 15, og forrige gang i en backpacker i England da jeg fant den i et nytt ettbindsvolum i pocket, det var i 2003. jeg merker det begynner å bli på tide å lese denne om igjen, for jeg har abstinenser... Sikkert fordi filmene har vært at jeg har klart meg såpass lenge uten dem!

Elsker alt som heter eskapisme - for meg utgjør slikt en verdifull kontrast til virkeligheten, mens tanker/ tankegang jeg gjør meg i løpet av bøkene kan bli nyttige når ting i virkeligheten krever mer pågangsmot.. Er det nerdete eller??

Dessuten har jeg tatt på meg Bilbos vandrevise som et personlig credo, jeg er lastebilsjåfør, og jeg kan ikke ha fri uten å reise noe sted, for jeg får sånne utrolige milabstinenser...

The Road goes ever on and on Down from the door where it began. Now far ahead the Road has gone, And I must follow, if I can, Pursuing it with eager feet, Until it joins some larger way Where many paths and errands meet. And whither then? I cannot say.

I tillegg liker jeg ideen som går frem av verset at veien er et bilde på livet. Det er ikke målet alene som er viktig, men reisen dit... Akkurat som Shag-Shag på vei til Arcadia!

Oj, sorry folks! Løpende tastaturdiare er ikke nødvendigvis smittsomt!

"Fantasy" tror jeg må være en sjanger som ikke var oppfunnet da Tolkien skrev bøkene sine. Både Hobbiten og Ringenes herre er da reinspikka eventyr? Mulig at våre gamle folkeeventyr også blir satt i "fantasy"-båsen nå for tida, for ikke å snakke om H. C. Andersen. (Verden går av hengslene!)

Jeg leser ikke fantasy, men Tolkiens hobbit-historier har jeg lest mer enn en gang og gledet meg stort over dem. De som kjenner meg, vil neppe kalle meg nerd.

Har du lest Silmarillion også? For meg var den en nydelig skapelsesberetning som på mange måter henger mer på greip i tankegangen enn den såkalt opprinnelige fra bibelen.. Den i bibelen ser jeg på som skjær mytologi. Silmarillion stammer i det minste fra en mann hvis navn vi kjenner! he he

Silmarillion greide jeg omtrent halvparten av, så ble det for mye og for tungt.

Nei, fantasy er vel mest for å forsøke å dekke en bredere sjanger enn eventyr alene.. Kanskje jeg har litt vanskelig for grensesettingen selv. Eventyr er uvirkelige ting som foregår i vår virkelige verden med geografiske steder vi kjenner til, mens for meg er fantasy nettopp eventyr som gjerne foregår i en oppdiktet verden, slik som Tolkiens Midgard. Kanskje noen har lyst til å hjelpe til med defineringen av denne sjangeren??

Uansett, Tolkiens verden er så vidunderlig gjennomtenkt..

Glemte å nevne at varebilen min (som jeg sover i på tur) heter Strider, det engelske navnet for Vidvandre.. Så fan er jeg! Nerd er et vidt begrep som jeg tror du ikke behøver å ta til deg om du ikke vil.. he he

Hehe... jeg har tatovert monogrammet til Tolkein på ryggen (helt sant, folk pleier ikke å tro meg når jeg sier det), og har ofte vurdert å tatovere Smaug et sted også. Så nerd er jeg.

Hah, så stilig! Jeg planlegger å vie den ene armen min til C. S. Lewis, så du er ikke den eneste som er nerdete. :)

Jeg løper ute i skogen i Aragornkostyme med våpen og EN ULV (altså min svarte labrador). Jeg er ikke nerd. Jeg er bare lykkelig. Men jeg har en P på armen for Peter pan og Pippi. Og er ikke det nerdette?? så vet ikke jeg!

Haha, jeg og! Bare uten kostymet og ulven, det skjer mest i hodet:p Men når jeg er ute og rir er jeg alltid i Midgard. Jeg forlot liksom aldri barndommen, jo mer man leker jo gladere blir man. Tror alle har en indre nerd gjemt dypt inne i seg, ellers ville vel livet bare blitt trist:)

Vi hadde aldri klart å leve i denne verden uten de drømmene og fantasien vi alle har i hjertene våre.

Det skulle jeg veldig gjerne likt å vite selv! :P Men det er ingen som vet hva Tom Bombadil er :( Jeg tror ikke en gang Tolkien selv egentlig visste hva han er :P Han ville i hvertfall ikke si annet enn vage ting som at Bombadil bare er en oppfinnelse og at han representere noe Tolkien syns er viktig, men som han ikke vil analysere næremere :P Men tror ikke jeg ville gå så langt som å kalle Bombadil en maia...

He,he :P Læng sia æ har læst denj å no, men æ ska læsa denj igjen snart (bli kanksje et par/tre vækka før æ bynnje), så æ kanj sei ifra hvis æ finj nå ledetråd hvis du vil slæpp å læs :P Men etter ka æ huske på så virke d for mæ som at Tom Bombadil heller e ein fysisk manifestasjon av jorda/verden. D virke meir logisk ferr mæ enj at hanj e en Gud i hvertfall. For d vart sagt at d itj villa vårrå nå fer Bombadil i verden under Saurons styre, og nå som tyda på at Bombadil kunna slutt å eksister hvis Sauron fikk heile makta og forpesta verden. Å tor du har et poeng i at Tolkien ikke var særlig religiøs.

He,he :P La itj merke t at æ skifta over :P

D e nå i hvertfall sånn æ huske d ;) Men hukommelsa mi e vel itj alltid heilt t å stol på :P Æ hi liksom glømt så my detalja om ting som itj e me i filman sia æ har sjett filman så mang gång sia æ læst bøkern sist :P

Tolkien var faktisk religiøs, han var troende katolsk kristen. Men i forhold til sin kollega C.S. Lewis er det ikke så mye kristendom å spore i bøkene hans. Mer generell mytologi inspirert av bla. finske Kalevala og norrøn mytologi :)

Ja, riktig det Trond. Og leser man Lewis' Narnia-bøker ser man en mye sterkere allusjon til kristiendommen der. Men selv om Ringenes Herre kanskje ikke har sterkt kristne allusjoner (på tross av hvor religiøs Tolkein selv var), synes jeg likevel bøkene er veldig religiøse verk - på en måte. Vanskelig å forklare, egentlig, selv er jeg hardbarka ateist, men synes disse bøkene har noe religiøst over seg. Silmarillion hjelper sikkert litt på det, også.

Silmarillion er vel enda mer religiøs ift. Ringenes Herre da den har hele skapelsesberetningen i Tolkiensk tolkning bla.:) Etter hva jeg husker er den veldig lik den kristne på de fleste områder.

Synes du? Jeg tenkte på Snorresagaen.

Hmm... jo er vel noe senere i Silmarillion som kan minne om Snorresagaen. Men begynnelsen er ren og skjær snikmisjonering nærmest:p Ymse unfinished tales er vel ennå mer Snorreliknende med alle ættelinjene og historiene:)

Tom er kanskje en vala/maia. Gandalf kjente til ham og Gandalf er jo selv en av disse som har tatt menneskelig form :)

Synes å huske at Gandalf hadde en av alvenes ringer... Jeg skulle tro han var dels alv, dels menneske, derav lang levealder. Tom Bombadil... Jeg husker bare at han hadde krefter som hverken Sauron eller andre rådde over, så dere har sikkert rett i at han er en vala eller maia. Han står på en måte utenfor tidens gang i historien.

Mulig Gandalf fikk en av ringene etter reinkarnasjonen sin, ellers kan jeg ikke huske at han hadde noen ring før dette:) Gandalf, Sauron og Sarumann mfl. er maia, sendt til Midgard i menneskeform av valaene. Dvs. Sauron ble "hjernevasket" av Morgoth og inkarnerte vel på egenhånd, men i Ringenes Herre er jo kroppens hans borte. Det er en av grunnene til at han vil ha ringen tilbake, slik at han har sin fulle kraft igjen.

Gandalf fikk Narya (en av de tre alveringene) da han først kom til jorden, men Sauroman mislikte det og gandalf gjemte derfor ringen. Det er først når han drar med alvene, Bilbo og Frodo på sluten at han bærer ringen igjen ;)

Ah, takk for info. Lenge siden jeg har lest boka skjønner jeg:)

Gandalf er en maia ;)

Hva er en maia? Kan ikke huske det ordet fra Ringenes Herre, er det noe som blir forklart i Silmarillion?

Svaret er i Silmarillion ja ;) Anbefaler deg å orke å lese den hvis du vil få et ordentlig svar på det =)

Har prøvd, men den ble litt for mye for meg. Jeg elsker Ringenes Herre og Hobbiten, men klarte ikke å beholde nok konsentrasjon til å få glede av Silmarilion.. Dessverre, skulle veldig gjerne ha lest den:)

En maia er beskrevet i Silmarillion som noen slags halvguder eller tjenere til gudene. Dvs, gudeaktige, men av lavere rang. Kanskje engler/demoner er en passende beskrivelse. Balrogen i Morias miner er også en maia, på samme måte som Gandalv. De er derfor i lik rang, og i lik styrke: det er derfor Gandalv frykter Moria, da han vet at en kamp mellom de to er farlig.

Hvorvidt Tom Bombadil er en maia; jeg vet ikke, men jeg tror ikke det. Riktignok virker han svært gudeaktig, men hadde han vært en maia, som Gandalv, ville han vært mer bekymret for ringen, tror jeg. Jeg har mer troen på ham som en manifestasjon av naturkreftene og jorden (som en slags naturånd), på samme måte som Marigull er en manifestasjon av vann (som i en vannånd).

Takk for svar! Det var gøy å få vite! Vet du om maiaene finnes i annen mytologi, eller er de skapt av Tolkien?

Har ikke lest Silmarilion, men det er hvertfal sånn jeg alltid har sett på Tom Bombadil også, som en manifestasjon av naturen. Han er helt enestående, det finnes ingen andre som ham.

Tolkien var fan av norrøn mytologi. Mange av navnene han bruker er fra denne mytologien.

Moro å se at jeg ikke er den eneste som er så nyskgjerrig på Tom. Han blir jo nevnt som den eneste som kunne hold ringen fra Sauron, men siden han var så likegyldig, var det ikke trygt. Lurer på hva han var å hvilke krefter han hadde, men litt spennende at det er ett mysterium å :)

Ja, han og Marigull er noen skikkelige enigmaer. Husk, Gandalv som er en maia, er livredd for ringen, og vet at ringen kan får altfor stor og ond makt over ham. Tom har ikke den frykten i det hele tatt, og det er vel en av de aspektene som gjør at jeg tror han ikke er maia, han er noe annet. Han tilhører ingen andre og ingen tilhører ham, på et vis. Hobbitene spør Marigull på et tidspunkt: hvem er Tom Bombadil. "Han er" svarer hun. Det i seg selv gir gude/bibel-assosiasjoner, men jeg tror ikke det er helt riktig svar når det gjelder Tom. For meg virker det som han er i ett med skogen rundt seg, han nekter å forlate Gammelskogen, og jeg har mine tvil om han og skogen kan eksistere uten hverandre. På samme måte som jeg har mine tvil om Marigull og elven/vannet/regnet kan eksistere uten hverandre. Tom, Marigull, skogen, jorden, elven, regnet er i evig harmoni med hverandre. De er, og de tilhører der de bor. Men kan ikke beskrives utover det.

Jeg tror Tom har ekstremt sterke krefter. Når ringen ikke påvirker ham, bør jo det si sitt, etter som ringen påvirker selv maiaene. Han står utenfor alt, og derfor kan ingenting påvirke ham. Men jeg lurer også på om mye av hans makt og magi er begrenset til skogen og dens nære omgivelser. Han virker svært lite interessert i det som skjer utover det, og da har han kanskje ikke brydd seg om å lære så mye om det?

Leste det du skrev og fant ut at jeg ubevisst har sett helt omvendt på det. Istedenfor at han står utenfor alt, tenkte jeg alltid at Tom er i ett med alt. At han ikke kan påvirkes av noe som allerede er i ham. Ikke at det er ondskap i ham selvom ringen er ond, men at han har alle sidene av det å eksistere i seg. Han kan ikke endres fordi han allerede er (som Marigull sier).

Jeg tror kanskje at kreftene hans ikke nødvendigivs er begrenset til Gammelskogen (tror jeg den heter på norsk), men at han som du sier rett og slett er lite interessert i verden rundt. Kanskje fordi han er det opprinnelige, det naturlige, og ikke vil være en del av utviklingen menneskene setter på jorda. Han er liksom et motstykke til Sarumans besettelse av teknologi og metall. Gammelskogen var vel en slags usynlig grense han hadde satt for seg selv i senere tid, ikke noe som hindret ham opprinnelig.

Hvis jeg ikke husker helt feil sa vel Gandalf at Tom kunne stå imot ringen bedre enn noen annen (at han ville legge den vekk og glemme den), men helt til slutt ville også han falle. Da tenkte jeg alltid at han ikke vil bli ond i seg selv, men at ondskapen, metallet og teknologien sakte vil fortære jorda og naturen. Og når det ikke er mer av det opprinnelige igjen, kan ikke Tom Bombadil heller eksistere.

Veldig godt sagt!

Veldig fint skrevet :) Og jeg tror du er inne på noe, bortsett fra at jeg tror ikke han er begrenset av noe nesten, virker som at han kunne virkelig beskyttet ringen, uansett..om han hadde brydd seg. Så spennende med han der, å ja, får å den følelsen av at han er "noe annet"

Ååå, husker ungdomsskolen! Satt sammen med ei venninne i friminuttene og diskuterte forholdet mellom Frodo og Sam. Det var bare vår verden, for "ingen" andre hadde lest boka. Gode tider..

Haha, det var helt klart veldig gode tider du!

Akkurat slik var det med meg og venina mi også :)

Skjønner at det var en kul opplevelse og "gode tider" :) Jeg leste boka når jeg var 30 år og ble helt oppslukt av historien. Når jeg så hørte at det skulle lages film så kunne jeg ikke fatte at de ville klare å skape en slik verden som boka var, men der tok jeg feil. Filmene er helt fantastiske akkurat som bøkene :)

Klart litteratur er eskapisme, og Tolkien er i ei eiga klasse. Regnar med at du ikkje får tid til å starte på Robert Jordan sin mammut serie, 8-10.000 tettskrivne sider. Gubben sjølv daua diverre frå avsluttinga (skrivekrampe??), so gudane veit om eg nokonsinne får lese avsluttinga. Dei 11 første tok meg 8 år å lese, dei første 5 på norsk, dei siste 6 gjekk på originalspråket. Klarte ikkje meir enn to bøker i året, det er omlag like tungt å lese som ein gjennomførd Mao biografi (og like far out!!)

Synes den første boken i Wheel of Time-serien var veldig bra. Nærmest en fortettet versjon av Ringenes Herre. De to neste bøkene var også bra, men jeg hoppet av et sted i bok 6. Da hadde jeg følelsen av at alt hadde sklidd helt ut. Det som var veldig skummelt i bok 1 var noe man knapt enset i bok 5, og det måtte stadig komme noe som var enda skumlere. Og enda skumlere. Osv. Da går jeg lei.

Selv falt jeg av Robert Jordans serie halvveis ute i bok åtte. De første bøkene hadde jeg stor sans for, men lenger uti ble det kjolekniplinger meg her og kjolekniplinger meg der, rykking i fletten både morgen og kveld, døgnlange diskusjoner om partnere og annet som blir nokså urelevant når det gjentas opp og ned - alt dette når det man ønsket å lese var at Rand brukte sine evner til annet enn å tenne telys. Nåvel, den første boken var veldig fin.

Joda, du får lest avsluttningen. Jordan var syk lenge før han døde, og fikk ordnet med notater slik at serien kunne fullføres. Brian Sanderson fikk oppdraget og samarbeider med kona til Jordan. The Gathering Storm er bok 12, del en, og kom ut i oktober i fjor.

Jeg gjorde en himla stor feil, og det var å se filmene før jeg leste boken.
Leser den nå for første gang, og tror mye av magien har forsvunnet iom at jeg ser for meg alle slik de var i filmen, og jeg vet hva som skjer etc.
så ikke så mye rom for fantasien min her, sukk

Det er godt med bøker som bringer en bort fra virkeligheten for en stund, noen ganger er det vel derfor vi leser? Selv om jeg kanskje ikke befinner meg i hovedgruppen av Tolkienlesere, så er jeg en helfrelst fan av Ringenes Herre. Jeg leste bøkene først som godt voksen, fordi jeg hadde tenkt å se filmene etter hvert som de kom. Jeg kan fortsatt bringe tilbake stemningen, historien, spenningen og kampen mellom de gode og de onde kreftene.

Leser de for sjette gang! Fantastiske bøker, selv om de er skikkelig nerdete.

Nei da. RH er ikke nerdete ;) Men tror de som tørr å kle seg og og leve seg helt inn i denne verden på den måten ofte er de vi stempler som nerder.

Nydelige boka :D

Da har du et stykk meg. Hvor mange ganger er det ikke deilig å være nerd.. Dra på seg kappa, fram med sverdet og løpe som en gal, helt aleine i skogen. Men jeg lurer på en ting, er det nerdette å begynne å diskure en diskusjon som var for 2 år siden? :P For det er ikke lenge til jeg klar meg ut og står oppspilt på Colluseum for å få pre,iere biletter til The hobbit!

Hehe. Måtte inn på tråden å lese litt for husket ikke hva den handlet om :) Gleder meg til The Hobbit kommer! Kommer meg så og si aldri på premierer men vil helst få den med meg i løpet av den første uka.

Det var en gang (før Peter Jackson) at det var fryktelig nerdete å innrømme at du hadde lest noe som helst av Tolkien. Livet er bedre nå :)

Syns nok de er litt nerdete =P Men ikke'no galt i det! Helt enig med deg, de er nydelige :D!

Det er nerdene som styrer verden :)

haha, joa.

Pøh!