Dette er den andre boka i Finnskog-trilogien. Den første, Det vokser et tre i Mostamägg, forteller om hvordan Lina møter Taneli og hvordan de i fellesskap bygger seg et hjem. Handlingen utspiller seg i hovedsak innenfor et avgrenset geografisk område, og møtet med representanter for et urbant miljø blir dramatisk og tragisk.
I Himmelbjørnens skog fortsetter historiene om menneskene på Finnskogen, men her beveger vi oss også ut av dette miljøet og blir introdusert for personer fra "storsamfunnet". Drømmen om Amerika er også et sentralt element.
Jeg er ikke enig i at språket er klisjepreget og tradisjonelt - jeg synes tvert imot Larsen har en særpreget skrivestil som "kler" innholdet godt.
Jeg har ikke lest Åsta Holth, så noen sammenlikning har jeg ikke grunnlag for. Men jeg gleder meg allerede til å lese siste bok i trilogien av Britt Karin Larsen!