Annerledes bok om vanskelig oppvekst med fraværende omsorg og kjærlighet. Spesielt og kortfattet språk.
Viser 3 svar.
Denne boken har jeg lest i dag og det er mulig inntrykket av boken ville vært et annet om jeg hadde brukt lengre tid på den. Boken var umulig å legge fra seg og jeg sitter rystet igjen fordi språket og oppbyggingen av boken traff meg helt og fullstendig. Jeg har lest veldig mange "trist barndom"-bøker, men denne var spesiell i det grusomme som brått og uventet dukket opp. Forfatteren fikk meg til å sperre opp øynene flere ganger og utstøte eh?! med store øyne opp til flere ganger. Jeg vil definitivt lese mer av Majken Van Bruggen.
Hadde hørt om boka for lenge sida uten å ha bladd i den. Plutselig dukka den opp som ei billigbok (lusne 25,-kr.) i Rosendal. Historien derimot er ikke billig, den var vond. "Som foreldre så barn", var det første jeg tenkte etterpå. I sin overlevelsestragedie gjør Van Bruggen en særdeles god debut. Språket er presist og skarpskårent. Ikke den tyngste boka men kanskje er det derfor en får seg ørefik etter ørefik..?
Enig med det du skriver :) Jeg leste den også i løpet av en kveld. Og likte den veldig godt. Både karakterer og språk! Tror ikke det er mulig å få den til å vare så mye lenger enn en dag. Til det er den for "lett". Litt som de første bøkene til Linn Ullmann- når du venter på at de skal skrive neste bok- men da som en fullstendig tjukk og deilig bok, med litt mer kjøtt på beinet og tyngde.
Sist sett
