Denne boka har flere karakteristika som tiltaler meg: Den er passe tykk med sine 160 sider, rammen er et bondesamfunn for en del tiår tilbake, og den bygger på virkelige hendelser, selv om det er en roman.
I virkeligheten skjedde drapene en gang på 20-tallet, mens handlingen i boka er lagt til 50-tallet. Det spiller ingen rolle for norske lesere, som ikke kjenner den gamle historien.
Fortellerteknikken er litt spesiell. Det er ingen hovedperson eller jeg-person i boka, som er bygget opp med uttalelser fra de involverte personene. Hvem de forklarer seg til – politiet, retten, eller en annen intervjuer – er ikke klart, men det betyr heller ikke all verden. Det føres et kortfattet og nøkternt språk, som gjør at selv nokså ekle ting blir mulig å ta inn.
Vi får en løsning i det siste kapittelet. Og slik det er i vellykkede krimbøker, kommer løsningen som en overraskelse, men er samtidig logisk.
Boka er kåret til årets tyske krim i 2007. Når en såpass tynn, liten bok får en slik utmerkelse, må det være noe spesielt ved den. Jeg vil anbefale den til folk som liker krim generelt, men som gjerne går litt utenfor den brede sti innholdsmessig.
Sist sett
