Bokelskere.no

Dømmes, skriver du, og all dømming handler om å kaste den første stein: Hendelsen på Oljeberget anbefales lest om igjen. Forresten var ikke norske domstoler uinteresserte i å dømme Bjørneboe. Han fikk dessuten sin dom av mange av sine likemenn i sin samtid. Men likemenn over tid, som for eksempel inkluderer meg, og som har fått ny mulighet til å forstå - ikke først og fremst dømme, kan ha stor glede av Rems bok. Jeg begynner der jeg Harald. Da forstår jeg at seksualmoralen til Bjørneboe var under stadig utvikling, og at han gjennomgikk flere faser enn de du har gjort rede for.

Jeg kan ikke skjønne at en mann med Bjørneboes ressurser skulle ha behov for "en stadig utvikling av sin seksualmoral?" Hva med oss andre borgere - og kanskje særlig de som ikke har mer enn middels ressurser - når tid skal vår seksualmoral nå sin nødvendige utvikling? Jeg synes flere av dere snakker om Jens Bjørneboe som om han var et barn hele livet og aldri kom lenger.