Bokelskere.no

ja, Totoro, og det er der problemet ligger opplever jeg i Sæterbakkens tekst; kanskje overdriver han for å være på den sikre siden? rent homoerotisk holder det? spør jeg - hvis jeg ikke må legge helt andre premisser for homoerotikk? ... Og dermed forsvant også teksten inn i et vanskelig landskap (for å si det mildt), kanskje bare fordi jeg er en homoerotisk novise (om noe sånt finnes - mao. uerfaren), men jeg opplevde - som deg at jeg kunne forstå hovedpersonens skam - og deretter hans totalt manglende selvtillit inn i det skjebnesvangre forholdet som gir tittelen Ikke forlat meg.

Du mener at han tar med sekvensen for å tilfredstille leseren. Jeg synes ikke det er noen grunn til at han skal ha så dårlig skrivetillit. Den delen ga meg forresten noe av samme leseopplevelse jeg fikk da jeg leste "Fatso". En følelse av tristhet og skam. Jeg har tenkt å lese flere av Sæterbakkens bøker. Har du noen du kan anbefale kanskje?

jeg er en fersk Sæterbakken leser; han vekte vel en interesse hos meg under bruduljene i Lillehammer ang striden om Holocoustfornekteren Irving. Ikke ferdig med Sæterbakken nei. Forresten vil jeg skrive under på sammenligningen med "Fatso" (leseopplevelsen).

Vår lille diskusjon her gjør nok at jeg kommer til å lese Sæterbakken med nye øyne:-) Kanskje kan vi diskutere vårt neste møte med Sæterbakkens tekster, når den tid kommer. Jeg setter ham opp på skal lese-lista mi;-)

Av å lese dette og mottakelsen ellers - kanskje er det Zombie-karakteren det kommer an på, som virkelig avgjør hvorvidt en vil like boka eller ei? Imidlertid har jeg ikke noe svar. Jeg er usikker selv. På Zombie. Ikke boka.

Det jeg derimot finner svært vellykket, og som er et slags fellestrekk ved hans romaner, er hvordan han tvinger deg inn i fortellingens akse, nedslagsfeltet - hovedpersonen, protagonisten - og føler en ufattelig ømhet for stemmen i mørket(det svarte blekket eller den hvite siden?), han som nesten uten unntak er alene i en ond verden. Altså en roman om den grenseløse kjærligheten - for det er det den er! - tilsvarende den grenseløse følsomheten i litteraturen, den som tvinger oss tilbake til utgangspunktet, -og utover!, den ene, den talende, den som finnes i alle romaner. Mennesket. "Alle mine romaner handler om kjærlighet". Grusomheten er ensomheten, og omvendt, men i litteraturen blir den ene oss alle.

Roses are red, violets are blue, the flowers of evil bloom for you!

Finnes ingenting spekulativt ved dette. Kanskje kunne det vært en roman om den skilte faren som dreper eks-kona.

Totoro. Les S-trilogien.

Forøvrig var jeg beruset og sentimental når dette ble skrevet. Den beste følelsen i verden. Jeg angrer intet.

Takker for det fine diktet;-) og et interessant svar. Regner med at du var edru når du leste boka, ellers kan det være at den er enda bedre enn du tenkte først. Og ja det er vel Zombiekarakteren som utgjør mye av boka, og jeg likte ikke alt han gjorde og heller ikke måten forfatteren beskrev det på. Men forfatteren kom allikevel ut i pluss for min del. Hvorfor vil du at jeg skal lese S-trilogien?