Bokelskere.no

Nok en gang dras en viktig diskusjon i gang av deg, men på et fullstendig skjevt nivå preget av at Harald skal ha sine egne meninger i fokus. Ditt resyme av Rems biografi er mildt sagt svært ensidig; du nevner overhode ikke Bjørneboes mangeårige virke som lærer. Du tar det som bevist at han har tuklet med mindreårige (jeg finner ingen bevis for det i boka, at det foregår i en landsby han bodde betyr ikke at han selv var involvert). Du spinner totalt vill på at Bjørneboe var "homoerotisk", noe som ikke lenger anses som en forbrytelse. Du drar velmenende debattanter inn i et villniss av rabiate uttalelser som jeg finner helt meningsløst å forholde meg til. Selv Bjørneboes kompliserte forhold til sin mor vil du ha til at var umoralsk fordi han mottok penger av henne. Kort sagt leser du Bibelen som fanden selv, og gjør denne diskusjonen ufin og uoversiktlig. Det interesserer meg faktisk null og niks om du ikke lenger liksom "liker" Jens Bjørneboe!!! Du har vel heller ikke et eneste forhold til hans litteratur heller, så hva er det du vil? Jo, lett å se: Si nok noen ufordelaktige ord om en skjønnlitterær forfatter.

Har Tore Rems biografi i hylla, men har ikke lest den. Så jeg kan ikke uttale meg særlig mye om hvor vidtfavnende og nøyaktig Sin egen herre er.
Husker at det var en del avisskriverier om den da den kom ut, bl.a. i Morgenbladet om Bjørneboes forhold til antroposofien, så jeg går ut fra at biografien handler om mye mer enn det som tas opp her i denne tråden.
Og det du sier om at det ikke lenger anses som noen forbrytelse å være "homoerotisk" er korrekt. Det er imidlertid underlig at det fremdeles ser ut til å være et temmelig "touchy" tema.

Rems biografi tar opp en rekke spennende sider ved Jens Bjørneboes liv som førnevnte Harald ikke har fått med seg. Selvsagt var Jens Bjørneboe en moralsk person; Hans forhold til sin første hustru var for eksempel sannsynligvis totalt aseksuelt, og basert på et åndelig felleskap. At en leser ikke får med seg en sånn detalj forteller jo noe om hvorfor denne tråden er avsporet, eller aldri har startet. Konflikten mellom det åndelige og det kjødelige er et gjennomgangstema i en bok som plutselig omhandler en ny "Lommemann" ... For mange er nok homoerotikk svært "touchy" som du påpeker. De som kjenner Jens Bjørneboe vet jo at hans homoseksuelle legning handlet mye om å stå imot det offentlige Norges motstand til de homoseksuelles tilstedeværelse i det hele tatt.

Har ikke også du oppfattet Jens Bjørneboes skrifter og meninger som forsvar for den svake og utfall mot de som sitter med makten? Forsøker ikke Bjørnboe å fremtre som lysbærer for en bedre moral her til lands? Og synes du han fremtrer, etter det vi nå er blitt kjent med, som moralsk? Jeg skal si deg at det er ingen ting som skuffer meg så ille og gjør meg så forbitret som når jeg blir ført bak lyset av en kjendis som har opptrådt som apostel for det godes sak og blir avslørt som det motsatte. Det minner meg om den flinke og velstående mannen som "tok seg så godt av unge gutter og kjørte tøffe biler med dem", og som senere viste seg å være selveste Lommemannen -. For meg er Jens Bjørneboe nå blitt en slik "lommemann."

Du Harald skriver: Jeg skal si deg at det er ingen ting som skuffer meg så ille og gjør meg så forbitret som når jeg blir ført bak lyset av en kjendis som har opptrådt som apostel for det godes sak og blir avslørt som det motsatte.

Er det ikke gjennom å trå feil at vi virkelig kan se hva som er rett og hva som er viktig her i livet? Kanskje er det de som ikke makter å leve etter en streng moralkodeks, som kan bli de beste og inderligste forfektere av en god moral? De har virkelig fått føle på kroppen hva som er viktig her i livet.

Det ser for meg ut som at både Tore Rem, Jens Bjørneboe og Harald Jens Johansen engasjerer strålende i året som holder på å gå ut på dato.
Imponerende!
Godt nyttår!

Dine moralbegreper Harald tilhører støvete kjellere og loft; du setter i gang som om du var riksadvokat og interessert i å sette i gang en rettsak (du for øvrig ville vært nødt til å tape) 60 år for seint! Nok en gang vil jeg ikke gå inn på alle de nokså mørke tankeganger som ligger under dine uttalelser; jeg finner det ikke verdig dette diskusjonsfora. Om Jens Bjørneboe er blitt din "Lommemann" skal du få ha han der i fred for meg - det er og blir uinteressant Harald!

Vi skal dømmes av våre likemenn

Nei, jeg tror ikke mine moralbegreper "tilhører støvete kjellere og loft." Når Jens Bjørneboe forteller om helt andre seksualmoralske forhold i italienske fjellbyer og frydet seg over over å være der, så var det ikke der hans utsvevelser skulle vurderes og pådømmes. Her hjemme skal enhver nordmann "dømmes av sine likemenn," Herr. Berg - og her er også jeg.

Dømmes, skriver du, og all dømming handler om å kaste den første stein: Hendelsen på Oljeberget anbefales lest om igjen. Forresten var ikke norske domstoler uinteresserte i å dømme Bjørneboe. Han fikk dessuten sin dom av mange av sine likemenn i sin samtid. Men likemenn over tid, som for eksempel inkluderer meg, og som har fått ny mulighet til å forstå - ikke først og fremst dømme, kan ha stor glede av Rems bok. Jeg begynner der jeg Harald. Da forstår jeg at seksualmoralen til Bjørneboe var under stadig utvikling, og at han gjennomgikk flere faser enn de du har gjort rede for.

Jeg kan ikke skjønne at en mann med Bjørneboes ressurser skulle ha behov for "en stadig utvikling av sin seksualmoral?" Hva med oss andre borgere - og kanskje særlig de som ikke har mer enn middels ressurser - når tid skal vår seksualmoral nå sin nødvendige utvikling? Jeg synes flere av dere snakker om Jens Bjørneboe som om han var et barn hele livet og aldri kom lenger.