Bokelskere.no

En barnebok? Pøh! Selvsagt har man fått med seg denne historien i guttedagene. Men her finnes minst like mye å fryde seg over for en voksen leser. Eller lytter: Jeg har hatt unge Jim Hawkins, Long John Silver, doktor Livesey, Ben Gunn og et assortert følge ustrigla pirater som selskap på min iPhone i det siste, nedlastet via Audiobooks til en pris av null og niks, men like fullt frydefullt godt lest av en inspirert gammel mann i junaiten et sted. Stikk den, hjemlige bokbransje!

Svært mye av det man tror man vet om sjørøvere, er egentlig fiksjon fra røveren Robert Louis Stevenson. Et par århundrer før slikt kom på moten, blander han gladelig fiksjon og virkelighet i en herlig eventyrsuppe. Forfatteren går sin skurk Long John Silver en høy gang i troverdig presentasjon av det rene sprøyt og spetakkel, og har lært seg løgnens edleste kunst: Djevelen ligger gjemt i detaljene.

Sang man for eksempel denne visa noen gang:

Fifteen men on the dead man's chest

Yo-ho-ho, and a bottle of rum!

Drink and the devil had done for the rest

Yo-ho-ho, and a bottle of rum!

Klart man gjorde! Men ikke på det 1700-tallet romanen er lagt til. Visa ble først populær sammen med Stevensons roman et halvt århundre senere, for det er han som er opphavsmannen...

Her er språkkunst og narrativ fremdrift så det holder, men bakenfor ligger hele tiden de store spørsmålene om ære, edruelighet, sannferdighet, barmhjertighet og det motet man behøver ikke bare i møtet med morderiske sjørøvere, men i hvert liv, hver dag.

Stor romankunst i beskjeden innpakning, rett og slett. Les den gjerne for dine barn, men mest for deg selv!

For meg er og blir Treasure Island boka over alle gutebøker. Som du seier: Spenning - ja, vel, men mykje meir. Akkurat: Om å bli vaksen, om ære og truskap, om å lære det som ligg i det engelske uttrykket gentleman. Stevenson hadde ikkje vore Stevenson om han ikkje hadde pakka sjørøvarhistoria inn i dette overordna prosjektet: å vise fram victoriatidas verdiar. Og så vart eg gripen for over femti år sidan, og eg er det ennå. I kveld har eg sett ferdig ein serie på TV Norge, trur eg det heiter, der mykje er lagt til, så resultatet er ei råare og dystrare framstilling enn ho eg fekk i barndommens GGG-bok. Men så absolutt sjå- og truverdig, innanfor dei grensene for løgn og sanning som berre store forfattarar kan setje opp. Og slik Kittelsen forma oppfatninga vår av troll, slik forma Stevenson oppfatninga vår av sjørøvarar.