En merkelig bok! Hovedpersonen er en ung mann. Han har en underordnet stilling på et forskningsinstitutt der de driver med eksperimenter på dyr Sjefen på instituttet, professor dr. med. Trygve Sand, en mektig, foretaksom mann, har lite til overs for hovedpersonen, særlig ille er det at den unge mannen har flyttet inn hos dattera hans, Lene. Det er mye uklart og merkelig i forholdet mellom bokas hovedperson og Lene. Det kan virke som om de har hatt et slags samliv tidligere, men nå er de ikke lenger til stede samtidig i leiligheten. Mannen sitter nå alene i ørelappstolen og ser ut gjennom vinduet hele natta igjennom. Dessuten har flere savnet Line i det siste, de har ikke hørt noe fra henne. (Hva kan ha skjedd?). For øvrig er dette en svært ensom ung mann. Han har litt kontakt med to jevnaldrende: med Kurt, som tidlig havnet på skråplanet og nå opererer som en slags hallik, og med politimannen Geir, som er Lenes bror. Hans eneste venn er en gammel mann, Johannes, som holder til i et kott på instituttet (utstyrt med en brødmaskin). Handlinga settes i gang da hovedpersonen passerer en ung kvinne på gata. Hun har et asiatisk utseende og et stort hissig sår på det ene kinnet. Han får straks for seg at hun er kreftsyk og heter Li. Likeledes er han sikker på at hun er fra Kina, er kidnappet og holdes fanget et sted. Han begir seg så ut på en reise til Drammen for å finne henne og redde henne. I Drammen tar han inn på et hotell. Det samme hotellet som Johannes kan fortelle at det skjedde noe forferdelig på mange år tilbake. Betjeningen nå er den samme som Johannes har fortalt om, til og med rommet er det samme. Så skjer det noe rart. Jenta i resepsjonen, Gabi, som har vært inne på rommet hans, forsvinner plutselig. Hun later til å dukke opp igjen, som et lik, i et lagerhus nede ved elva. (Hva har skjedd?) Da den unge mannen forlater Drammen, tar han med seg i bilen en ung kvinne, Marie, som haiker. Etter en tid forskanser de seg i et vakttårn. Noen (en kvinne i telefonen) overtaler ham til å overgi seg.
Boka er skrevet slik at leseren ikke riktig vet hva som er realiteter og hva som bare er fantasier inne i hodet på hovedpersonen. Det er en indre samtale der han stadig henvender seg til en Gudmundsson – trolig en psykolog/psykiater. Hovedpersonen er svært nøye med beskrivelsene han gir. Han har en notisbok der han i detalj noterer alle observasjonene han gjør, alle opplysningene han kommer over. Han trekker ofte bastante konklusjoner på et grunnlag som for oss lesere virker fullstendig grunnløst. F. eks. ser han en personbil i nærheten av en utenlandsk trailer og får det for seg at her er det noe skummelt. På fordekt vis skaffer han seg telefonnummer og adresse til bilens eiere, kontakter dem og framsetter den ene beskyldningen verre enn den andre.
Dette er en bok som man blir fascinert av selv om man slett ikke forstår den. Man drives til å lese side etter side, i håp om at alt skal falle på plass til slutt. Men det gjør det slett ikke.
