Det gjelder ordet "burde". I en diskusjonstråd ville jeg anbefale en bok og det falt meg da naturlig å bruke det ordet, men i formen "burte", som klinger veldig barnslig, - jeg vet ikke om den egentlig finnes? I min barndoms dia/sosiolekt brukte vi ordet "burte" når vi anbefalte noe sterkt og positivt, mens "burde" i mitt øre har et strengere, mer formanende preg.
Er det et reelt skille mellom disse to ordene eller bare et helt privat, - og hvordan skal vi ellers skille mellom de to anbefalingsformene? Noen som skjønner hva jeg snakker om og har noe å komme med?
Viser 31 svar.
Åhh! Nå vekte du språknerden her på morgenkvisten! Det er umulig for slike å ikke nappe på denne problemstillingen! Her er du jo inne på det fantastiske i språket vårt som kan kalles nyansering eller modalitet. Dette har vi jo ulike mekanismer for, blant annet å bruke modalverb som burde. Nå kan ikke jeg uttale meg om muntlig bruk av burde/burte, siden dette ordet har en helt annen form i min dialekt. Norsklæreren ville nok, yrkesskadd som hun er, tenke skrivefeil! hvis hun leste burte, eventuelt ville hun skrive det på kontoen for helt grei, muntlig uttrykksmåte som er ganske vanlig i dette og tilsvarende fora.
Det kan sikkert være forskjell på hvor sterkt eller formanende burde oppfattes, men generelt skriftspråklig i hvert fall, er det en forskjell på bør og burde der det ligger større forsiktighet eller høflighet i å bruke preteritumsformen i stedet for presensformen. Kanskje kommer det tydeligere fram ved å bruke et annet modalverb som eksempel:
Kan du ta med boka?
Kunne du ta med boka?
Det er enda mer høflig og forsiktig å bruke fortidsformen, enig? Muntlig er det mulig det vil oppfattes som unødvendig formelt eller stivt i mange sammenhenger.
Jeg ville ikke mene at du tok for sterkt i hvis du skrev i en bokanmeldelse: "Denne boka bør du lese!" Jeg ville vel heller oppfatte det som at du var svært begeistret, jeg gjør jo som jeg vil med den boka uavhengig av hva du sier, men du får virkelig fortalt meg som mottaker hvor begeistret du er. "Denne boka burde du lese!" ville jeg oppfatte som en helt grei og vanlig måte å uttrykke seg på i en bokanmeldelse.
Jeg tror du har veldig rett i forskjellen mellom bør og burde, men i min barndomsdialekt oppfattet jeg burde og burte som to ulike ord. Burde var preteritumsform av bør, et ord det lå en formaning, en jeg-vet-best-holdning i. Som barn kunne vi si ting som "hu' bør jo vaske seg, da!" eller "alle burde ha huska det for lenge sida!" Burte er derimot et ubøyelig ord (du burte lese den boka, du burte ha prøvd den sklia når du var på badeland, du burte kjøpe den isen i morra) helt fritt for nedlatende snusfornuft.
Sannsynligvis kommer skillet bare av at vi snakka "riktig" når vi skulle være nedlatende snusofnuftige, og av at voksne som snakke "riktig" så ofte var nedlatende snusfornuftige mot oss. Men sånt blir det også språkutvikling av.
Så fint å høre! :-))
Eg bruker ikkje å ta ordet i diskusjonar som handlar om språk på ein nettstad om litteratur, særleg når eg ser ko godt Karamella ordnar opp, men her vil eg veldig gjerne seie at infinitiven heiter burde eller byrje i nynorsk og burde i bokmål. Ein kan altså ikkje seie at burde er preteritum av bør, for bør er presens. Forma burde er preteritum av burde. Elles er kommentaren din interessant.
Bøyer meg ydmykt for klok irettesettelse. Du har selvsagt helt rett.
Tusen takk for et flott og interessant svar! :-) Det burde alle sammen lese:-)))
De kunne lese det hvis de ville. Burde er muligens å ta litt sterkt i her :))
Nei da, - nå må du ikke være så beskjeden;)
Har aldri hørt ordet burte.. Ville trodd det var en feilskriving av burde..
Muntlig bruker jeg ordet "burte" (jeg er lørenskauing), men skriftlig vil jeg tro det er skrivefeil.
I skriftlig form vil jeg tro det blir feil (hvis ikke ordet finnes i ordboken), men i muntlig form som dialektvariant er vel alt lov skulle man tro.
Helt vanlig østlandsk dialektuttale av "burde" (med "sammentrekking" av rd/rt-lyden). Hvis du snakker en dialekt med skarre-r, bruker du neppe denne varianten, men det er rart om du ikke har hørt den.
Men er du enig med Gretemor og meg i at det er (kan være?) en betydningsforskjell mellom burde og burte?
Njaaa ...
Det er nok svært tidsbegrenset og lokalt, da;)
Burte er vel en dialektvariant av burde, slik som shino er en dialektvariant/slang av kino? Eller? Selv om jeg ubevisst velger å si shino (kino) eller shøre (kjøre), så bruker jeg aldri denne "vrien" eller slangen i skriftlig form, da det ikke er ord som er gjengs lovlig å skrive hverken på bokmål eller nynorsk, men på dialekt i muntlig form er vel alt lov egentlig og det er nok også egne uskrevne regler for hvordan enkelte ord forandrer seg basert på hvordan ordet er ladet (som i positiv og negativt ladd)
(vil jeg tro) :O --> uten at jeg er noen ekspert...
Men burte har jeg altså aldri hørt. Ville tolket det som dialet av burde.
"Livet er ikke bare burde-burde"
På vestlandsk blir det ... bare-bare.
Grunnen til at du oppfatter "burde" som mer strengt kan kanskje være at det er "korrekt" språk og at "burte" bare er en muntlig variasjon?
For øvrig vil jeg her gripe sjansen til å slå et slag for "bør". Folk er liksom så overbegeistrede for fortidsformen i slike verb. Jeg kan synes det er OK å bruke "burde" de fleste steder, men feil bruk av "syntes" (som i "jeg syntes at denne boka er bra") - det er en dødssynd, det!
Det skrives burde. Burte oppfatter jeg bare som en uttalevariant, men jeg skal ikke påstå at det ikke finnes dialekter eller sosiolekter som har laget et betydningsskille mellom dem - det kan jeg jo ikke riktig vite.
Ja, det er nok bare barndommens "slang" som henger i, - men jeg opplever en stor forskjell mellom de to ordene. Og "bør" er nok også et brukbart ord, men det har også dette litt ekle formanende over seg;) Hvilke ord bruker vi når vi anbefaler noe av pur begeistring?
Når burde er med så sier jeg bl.a. "burde kanskje få med deg"
Jeg forstår hva du forsøker å formidle og jeg bruker selv "burte" i en ivrig, positiv anbefalende form.
Burde og bør bruker jeg kun når det er noe formanende som du også er inne på.
Vi er litt nærmere hverandre i alder, kanskje "burte" tilhører vår generasjon. Egentlig et veldig koselig ord som burte brukes av flere.
Kan du ikke skrive "denne anbefales på det varmeste", eller noe sånt? For du leter etter en annen måte å få frem at "denne burde alle lese", ikke sant?
Forresten så sa jeg også burte som barn, men nå sier jeg burde. For meg er det ikke noen forskjell mellom de to, den første er bare en muntlig variant. Men vi kommer ikke fra samme sted, så det kan ha med dialekt/sosiolekt å gjøre.
Fantastisk, utrolig bra, superduper-bra, enestående, storartet, imponerende... ?
Ja, det beskriver boken, - og jeg må vel nøye meg med det. Men så var det dette å få sagt på en begeistret måte at denne "bør" du lese;) "Bør" er forsåvidt hakket bedre enn "burde"!
Hvis du vil si det på en litt snillere måte, er det eneste jeg kommer på: "denne anbefaler jeg virkelig" e.l.
Det er mulig du har gitt ditt "burte" en betydningsnyanse om ikke er kjent for folk flest ;)
Det kommer vel av at "burte" er et muntlig uttrykk, og egentlig bare innebærer at man da plusser på med entusiasme i stemmen. Men det er nok ikke bare meg som kjenner denne forskjellen; jeg har hørt en morsom historie hvor poenget var et barn som sa til et annet: - Du burte grue deg (til å gå til tannlegen)!
Men takk for tipset om "anbefale", det går jo an å omskrive med det. Det var da jeg skulle bruke uttrykket skriftlig, at det skar seg for meg:)
Denne må du bare lese, faller meg inn som et godt alternativ både skriftlig og muntlig.
Enig! Den var ok, - også var jeg jo så glad for at noen skjønte hva jeg mente! :-)
Sist sett
