Bokelskere.no

Jeg lånte en diktsamling på biblioteket i dag av Arne Paasche Aasen, og når jeg blar og leser så føler jeg umiddelbart at ett av diktene har noe å si i denne "idiotiske" maktdebatten, og ikke minst historisk som et stikk til de mennene som føler seg som "skapningens herrer": Arne Paasche Aasens egne ord:

En mor sier fra

(1946)

Vi kvinner er vant til å tie - og tro
at mannfolk har rede på saken.
Men dengang vår verden nær druknet i blo´
da var det så mangt som vi ikke forsto...
Vi følte oss ribbet og naken.

Så er jeg kan hende en etterpåklok
som ikke har rett til å klandre.
Min visdom er verken fra blad eller bok,
men no´ jeg har tenkt i min kjøkkenkrok
som tusener, tusener andre.

Nå mumler vel menn: Hun bør helst holde tett.
Ja, unnskyld da, skapningens herre!
Vi kvinner har bare vårt folkevett,
Men tror dere vi - etter alt en har sett -
i grunn´ kunne gjort det no´ verre?

Hør kvinne, venninne: Hvor førte det hen
om bare vi klynket og klaget?
Før vanviddet reiser sitt hode igjen,
kan hende det gagnet de kløktige menn
om vi fikk et ord med i laget.

Vi vil noe mer enn å male vår munn
og pudre vårt ansikt en smule.
Vi vil at vår verden igjen skal bli sunn,
så gutten vår slipper å dø som en hund
for bombe, granat eller kule.

Nei, kast ikke blomster, kast stener på dem
som ennå i krig vil marsjere!
En dag må millioner av kvinner stå frem,
og ropet må runge fra hjem til hjem:
Du må ikke drepe mere!

Godt apropos til dagens Nobelpris!

Det var ukjent for meg. Gidder du forklare?

Nobels fredspris tildeles tre kvinner som har utmerket seg ved aktivt fredsarbeid med tanke på å involvere kvinner.

Jeg er flau over å si det, men jeg har ikke sett på nyhetene i dag.