Bokelskere.no

Fint da er vi endelig enige. Men er du også enig med meg at det er påfallende hvor lite bøkene til Arne Dahl ser ut til å være solgt og lest i Norge, sammenliknet med de såkalt "store" svenske krimforfatterne? Sjekker man her på BOKELSKERE, ser man at en bok av A.D. har under 50 lesere, mens tilsvarende tall for andre svenske krimbøker er gjennomsnittlig over 800. (Jeg vet ikke hvordan det er i Sverige.) Det var en stor tilfeldighet som gjorde at jeg i det hele tatt ble klar over Arne Dahl-bøkene. "Mørketall" - den eneste av bøkene som finnes som lydbok på norsk, var kraftig nedsatt i pris. Jeg ville ha mer og oppdaget at pocket-utgavene av bøkene kostet bare kr. 59.- hos bokklubben.no. Et interessant spørsmål kan være: Hva er det som gjør at en krimbok (-forfatter) slår an og selger i bøttevis, mens andre som kanskje er like gode, passerer heller ubemerket.

Jeg er helt enig i at det er helt merkelig at han ikke er mer populær her i Norge. Som jeg har forstått det er han veldig anerkjent i hjemlandet og også i andre land. Oversatt til en hel masse språk, og det skal jo også bli filmer av bøkene.

Jeg kan ikke komme på noen annen svensk krimforfatter som gir ut bøker nå for tida, som jeg synes er like bra. Kanskje ikke noen annen av dagens krimforfattere i det hele tatt (som jeg har lest, da)...

Helt enig, mye her er skikkelig bra. Det som fascinerer meg mest i Arne Dahls bøker, er måten etterforskningsarbeidet blir beskrevet på. Sakene som skal løses er ofte kompliserte og har mange forgreininger. Hver av A-gruppas medlemmer får sin lille del å arbeide med og som de gjerne løser på en overraskende og imponerende måte. Det er også noe veldig dynamisk ved framstillinga - fortellinga "hopper" fra det ene ståstedet til det andre. Ote er en god porsjon humor til stede. Om politifolkene er aldri så effektive i jobben sin, er noen av dem heller litt latterlige framtoninger i privatlivet. Ordrikdommen er stor. Tingene blir ikke sagt på en kjedelig måte. Det er rikholdige skildringer, i ofte i et blomstrende, originalt språk (kanskje noen ganger litt FOR blomstrende). Sammenhengen er også langt bedre enn hos de fleste andre krimforfattere. Små historier som kan virke som digresjoner, viser seg til slutt å være nødvendige brikker i det samme store puslespillet. Skal jeg si noe negativt, må det være selve brutaliteten, det forferdelige grusomme ved mange av forbrytelsene. Noen ganger blir det nærmest motbydelig å ta det innover seg.

Ja, du beskriver bøkene godt. Jeg liker veldig godt at vi blir så godt kjent med personene. Men at språket kan bli for blomstrende, er ikke noe jeg har lagt merke til. Det er her jeg mener det eventuelt kan bli litt annerledes etter at noen har oversatt det til norsk.

Riktig! Man blir godt kjent med personene (dvs. politifolkene) etter hvert. I og med at det er mange av dem, at de er ganske forskjellige som personligheter og at deres livssituasjon forandrer seg noe fra bok til bok, skulle det være nok en grunn til å gjøre disse bøkene populære.