Sier det ikke så sterkt, men jeg hadde større forventninger til denne. Gir den en sjanse til nå fordi jeg har den i lyd og tenkte den var enkel å "gå til". Og kanskje først og fremst fordi jeg har vært på Murano, sett glassblåserne i arbeid og kjøpt en del "glass-kunst" der. Men jeg må nok medgi at denne romanen sterkt nærmer seg kiosklitteratur. Tema, personer, historie og steds-skildringen er jo OK, men dette ødelegges av sentimentalitet og et klisjépreget språk..sitter med mye av samme følelsen som da jeg leste Øya.