Bokelskere.no

Olaf Haande har skrevet denne boken som utkom i 1952. Den beskriver hans tid på skolehjemmet Bastøy, nå også kjent igjennom filmen Kongen av Bastøy. Haande skriver i forordet:

"I to lange år var jeg på Bastøy, som skolehjemsgutt. Jeg ble sendt dit vinteren 1931 da jeg så vidt var fylt seksten, og vendte hjem igjen i 1933 etter å ha fylt atten år. Denne vesle boka er historien om dette oppholdet på Bastøy. Hvis historien blir monoton og udramatisk, er det fordi disse to årene var uendelig monotone og udramatiske."

Haande beskriver kameratskap, men også hvordan distanse til andre blir en måte å føle seg trygg på. Han forteller om følelsen av straff og ufrihet som gjennomsyret hele institusjonen og ga lite glede. Hvordan dagene gikk til meningsløst arbeid, istedet for nyttig opplæring slik det het seg at foregikk.

Haande forteller om kjærlighetsløse voksne sine overgrep, fysisk, psykisk og seksuellt, men også de ansatte som innemellom strakk seg for å gjøre dagen litt bedre for guttene.

Boka er som skrevet gitt ut i 1952 og det overrasket meg hvor direkte og fordomsfritt Haande skriver om homoseksualitet. Han beskriver det som en utvei for unge menn uten kontakt med jenter. Om relasjoner i mellom eldre og yngre gutter. Homosex i mellom menn var jo forbudt ved lov helt til 1972 i Norge. Likevel skriver Haande at mange snakket om at de var "homoseksuelle" og han skriver også at han spurte en kamerat om han var det. Og forteller om da han selv kysset en gutt og senere spionerte på husmor når hun kledde av seg for å forsikre seg om at han var normal.

Avstraffelsen for å ha kjærlig omgang var hard på Bastøy og tre gutter fikk tre år ekstra tid på Bastøy da de ble tatt på fersken. Haande skriver at disse sakene likte bestyreren som han omtaler som pervers ( pedofil). Bestyreren så alltid på under dagens obligatoriske iskalde dusj, han ba om rekonstruksjon når han skulle til bunns i "svinesakene" osv, alt ispedd en fordømmende kristenmoral.

Det kan umulig ha vært lett å være skolehjemsgutt.

Kommer nok til å lese denne boken snart. Det er faktisk litt rart å tenke på at det er bare noen ti år bak i tid. Tenker på hvordan tidene har forandret seg. "Bastøy" fantes overalt i Norge, men det har vært heller tyst om det. Kom kanskje frem når mine foreldre snakket om eldre bygninger i byen og opprinnelsen til bygget.