Bokelskere.no

Her kommer to av hans melankolske høstdikt, ett på svensk og ett på norsk:

Plötsligt möter vandraren här den gamla
jätteeken, lik en förstenad älg med
milsvid krona framför septemberhavets
svartgröna fästning.

Nordlig storm. Det är i den tid när rönnbärs-
klasar mognar. Vaken i mörkret hör man
stjärnbilderna stampa i sina spiltor
högt över träden.

SKIPPERSKRØNE

Det fins barfrostdager da havet er i slekt
med fjelltrakter som huker seg i grå fjærdrakt,
et kort minutt blått, lange timer med bølger lik bleke
gauper, som forgjeves prøver å få feste i strandgrusen.

En slik dag kommer vel vrakene opp fra havet og oppsøker
sine redere, benket i byens larm, og druknede
besetninger blåser mot land, tynnere enn piperøk.

(I nord går de ekte gaupene, med hvessede klør
og drømmende øyne. I nord der dagen
bor i en gruve både dag og natt.

Der den eneste overlevende må sitte
ved nordlysets ovn og lytte
til de ihjelfrosnes musikk.)

Jeg leser dessverre alt for lite dikt, og kjenner knapt nok til årets vinner. Men disse diktene ser jo absolutt bra ut!

Jeg liker for så vidt tematikken - mye natur i diktene. Men du syns ikke det blir å omtale helt alminnelige ting på en kunstig og oppkonstruert måte for å få dem til å virke større og viktigere enn de er, da? For meg blir det liksom noe religiøst over det hele, og dermed nesten et slag lureri.

Pussig hvor forskjellig oppfatning man kan ha! Det er jo nettopp dette å løfte noe alminnelig til å bli noe større og viktigere enn seg selv og se det på en ny måte, som er så - nettopp - stort! Og det er jo det som for meg er den sentrale kunstopplevelsen - både av poesi, litteratur, musikk og maleri. Personlig opplever jeg "religiøst" som et negativt ladet ord, men hvis du mener dette har noe religiøst ved seg, så får jeg vel heller vedkjenne meg det;)
Men samtidig sluker jeg absolutt ikke alt slikt rått, det er mange billige triks ute og går, men etter min (og nobelkomitéens!) oppfatning er Tranströmer langt fra dem. Men for den som opplever noe som konstruert, blir det jo ikke "riktig", og det er her den personlige smaken kommer inn.

Det jeg mener med ordet religiøst er nettopp det å løfte noe til å bli større og viktigere enn det egentlig er. For meg kan den effekten fungere bra når jeg leser ett enkelt dikt, men når man får en hel samling dikt faller jeg ut, og syns bare det blir oppkonstruert og kunstig.

Ja, jeg forstår at det kan bli litt mye hvis du leste alle diktene i en jafs, - personlig foretrekker jeg å lese ett dikt av gangen - som sukkertøy - og ikke ta munnen full;)

Nei, det vet jeg sannelig ikke, - jeg har ikke tenkt tanken, men det er litt lenge siden jeg har lest mange av diktene hans.

Ja, du burte prøve deg på ham, - det er noen utrolig fascinerende dikt:)