Når du tenkjer tilbake, er det sikkert nokre bøker som er stabbesteinar i livet. Dei har vore med og danna deg. Nokre er kanskje utgått på dato, men dei var sterke og fortener plass i hylla for danningsreisa di. Ka bøker er det? Eg fekk den utfordringa i helga og sender den vidare medan eg tenkjer. * Juvikfolke av Olav Duun. Eg tek dei fram om att og om att. Her ligg fortida mi, sanninga om menneske og styrke. Kvinner av Marilyn French. Sikkert utgått no, men den prega ei ung kvinne sterkt Livsfrisen av Ingeborg Refling Hagen gjorde noko med litteratursynet mitt
tynn hylle framleis. Må studere alle ryggane og tenkje litt til
Viser 33 svar.
Tenkte på flere bøker her...om de har formet så mye mitt syn på livet vet jeg ikke akkurat, men de la i hvert fall grunnstein for videre leselyst og utforskelse av alle typer bøker som introduksjon til "voksen" litteratur.
Greven av Monte Christo av Alexandre Dumas
Den Røde Pimpernell av Baronesse Orczy
Hamlet av Shakespeare
Isslottet av Tarjei Vesaas
Jason Bourne bøkene av Robert Ludlum
Peer Gynt av Henrik Ibsen
I dag blei eg ferdig med ei bok som nok kjem til å hamne i danningshylla mi: Brev 1970-75 av Hauge/Cappelen. Så vakker ei kjærleikshistorie. Eg kjem til å sitere, bla og lese om att mange gonger.
Den er berre så fin, tenk å få oppleva ein slik kjærleik!
Utan Bodil Cappelens vågemot hadde dei aldri opplevd dette.
Peer Gynt. Utvilsomt. Leste den, som så mange andre, som en del av pensumlitteraturen på videregående. Det var første gang jeg opplevde mestringsfølelse i forhold til litteratur. Jeg forstod hvor Ibsen ville med den til tider så surrealistiske historien. Og ikke minst: Jeg kunne kjenne igjen både Peer og Bøygen i meg selv.
Ellers må jeg nevne 1984 av Orwell. Evig aktuell.
Peer Gynt ja, jeg var ikke gamle jenta da jeg leste den. Men den mistet litt av magien da jeg så den på teateret, - med en splitter naken, litt halvfet Peer Gynt...
For meg er det "Tora-triologien" av Herbjørg Wassmo og "Folket på Innhaug" av Anne Karin Elstad. Fantastiske bøker som gjøre at man blir mer reflektert og ydmyk rett og slett føler jeg..Dette er bøker som gjør inntrykk:)
I tidlig voksen alder må det være:
På vgs hadde jeg engelsk som studiretningsfag og der var det et par noveller som gjorde sterkt inntrykk:
-the fishingboat picture av alan silitoe _notes for a case history av doris lessing
Har fått en god del lesetips nå i denne tråden. Takk for det!
For min del må det bli trilogien om Bjørndal-familien av Trygve Gulbrandsen, og "Sagaen om Ulfsætta" av Knut Hauge. Jeg har vokst opp i et miljø preget av folkemusikk og sterk sympati for at som var/er rotnorsk. Dette har ligget i dvale de 30 åra som er gått siden tenåra, men dukker opp igjen nå som jeg nærmer meg middagshøyden.
Det er ikke alltid lett å definere hvem man er - ikke en gang for seg selv - men jeg merker at i en moderne verden representerer disse bøkene "gamle" verdier jeg vender tilbake til.
"Johnny fikk gevær" - Dalton Trumbo, sånn i farten
Heart of Darkness - Joseph Conrad Lord of the Flies - William Golding Flannery O'Connors brev Vår mann i Havana - Graham Greene Sherlock Holmes Robinson Crusoe God is not great - Christopher Hitchens Madame Bovary Trolldomsfjellet - T>homas Mann
Norsk: Genanse og verdighet De tre Ellingbøkene til Ambjørnsen Markens Grøde og Sult
Kontakt med verdensrommet - Arkadij og Boris Strugatskij. Første møte med science fiction uten nevneverdige militære elementer. Og hvor menneskene får sitt pass påskrevet. En bok jeg vender tilbake til med jevne mellomrom:)
Trollmannen fra Jordsjø - Ursula LeGuin, første gangen jeg støtte på fantasy hvor magi har konsekvenser utenom selve handlingen. Kaosteorimagi kanskje? :)
Ibsens skrifter og Norges historie av Tormod Torfæus (oversatte bind fra latin fra 1700-tallet)
Jeg lurte på hva du mente med spørsmålet. Dannelseslitteratur? Usikker på begrepet. Når jeg leser innlegget og svarene, ser jeg at det er et spennende tema. Jeg må nok, som andre, tenke litt!
Lurer litt på det samme
Ventar spent :)
"Et dukkehjem" av Ibsen kjem sjølsagt inn under danningslitteraturen min. Eg hugser eg tykte det var så urettvis at kvinnene ikkje skulle kunne leve som "ein mann". "Bare et lite sammenbrudd" av Ebba Haslund av same årsak. Denne boka har eg lese om att og om att gjennom heile vaksenlivet mitt!
"Historien om John F Kennedy" gjorde stort inntrykk på meg som barn, denne boka lånte eg fyrst på biblioteket på skulen, i dag har eg ei kjøpt som står i barnebokhyllene mine. Fleire "Historien om... -bøker", spesielt dei som omtala kvinner gjorde at eg tidleg såg at eg og ville "ut", få meg ei utdanning og "bli noko" i meg sjøl.
Sikkert mange fleire bøker, men desse er dei som fell meg i hu sånn umiddelbart.
Så sant. Alle Historien om.. bøkene. Dei gjorde noko med meg. Helen Keller, Eleonore Roosevelt, Madame Curie.. Dei gav skikkeleg tru på at det gjekk ann om vi ville sjølv.
Som ung jente.....Måken Jonathan (Jonathan Livingstone Seagull) av Richard Bach - en underlig liten bok om å sette seg høye mål (lenge før Ona fyr :)...) og om å holde fast troen på det! Musikken til filmen som ble laget etterpå, var jo også fin på 70-tallet!
Seinere i livet skal vi også dannes.... (videredannes?) nå med andre erfaringer og med annen evne til å se .....og til å kjenne seg selv: "Det skal merkes at vi lever" av Johannes Møllehave og Benny Andersen. Godt å lese om livet, kjærligheten, sorgen, smerten, forelskelsen...... Klokt fra to gamle venner! Favorittside: 18
Side 18 måtte leitast fram. Og den var bra!
Oi, denne var ikke lett å svare på i en håndvending! Må ha mere tid på meg, men kan glatt nevne den eneste ene jeg er helt sikker på: Nattens brød - tetralogien av Johan Falkberget. Kommer kanskje tilbake med liste seinere.
Ihvertfall Jens Bjørneboe, Bestialitetens historie og diktene hans. Forsterket et gryende politisk engasjement.
Ditte Menneskebarn av Martin Andersen Nexø og Folket på Innhaug av Anne Karin Eldstad. Sosialrealisme og fattigdom.
Jenny av Sigrid Undset. Ble provosert av det jeg oppfattet som et reaksjonært kvinnesyn. Gikk på ungdomsskolen og var eplekjekk og husker jeg skrev at Sigrid U måtte være Norges første kvinnelige mannssjåvinist...:)Torborg Nederaas, Av måneskinn gror ingenting. Følte virkelig med hovedpersonen og fortvilte over urettferdigheten.
Hvite Niggere av Ingvar Ambjørnsen og Men tankene mine får du aldri, Sverre Asmervik. Ga innblikk i miljøer jeg ikke kjente.
Og til slutt kanskje Seierherrene av Roy Jacobsen, Skyskraperengler av Tove Nilsen og Beatles/ Bly av Lars Saabye Christensen. Følte jeg lærte Norge og foreldrene mine sin oppvekst litt bedre å kjenne.
Men tankene mine får du aldri ble skrevet av Sverre Asmervik.
Takk:)
Vanskelig spørsmål! Men om jeg tolker det på samme måte om Lillevi så vil jeg har med Opptegnelser fra et kjellerdyp av Fjodor Dostojevskij og Broen over Drina av Ivo Andrić.
Forstår jeg deg rett, dreier dette seg om bøker som satte spor i ung alder. Men ikke barnebøker. Min liste må da bli:
Vanskelig å begunne. En fellesnevner ser jeg er kvinner. Ingen av disse er "gått ut på dato".
Alberte sit godt fast i meg òg. Eg fraus med henne i det store huset.
Kanskje dei som sette spor i ung alder. Dei danna oss nok mest, men det dukka kanskje opp nokre seinare òg. Men kanskje ikkje vi er så lette å endre på som vaksne?
Du reiser et interessant og tankevekkende spørsmål.
De som kom senere og også fikk stor betyding for meg, var lyrikere
- på spinnesiden Inger Hagerup, Edith Södergran og Karin Boye,
- på sverdsiden, Hans Børli, Olav H. Hauge og Erik Bye.
Jeg skal tenke over hvorfor akkurat disse ble så viktige for meg. Takk skal du ha.
Dikta kom seinare til meg, men du kor sterke dei er blitt etterkvart som eg eldast.
Og PS., Kvinner av Marilyn French inngikk i også min barnelærdom <3
Dette skal jeg absolutt tenke på....