Bokelskere.no

Koser meg med en ny engelsk utgave av Nickleby som inneholder mye ekstramateriale samt de originale illustrasjonene. Jeg har kommet meg til kapittel 8 og lurer på hvordan i all verden jeg skal rekke dette til 1. november da mange av avsnittene og setningene må leses om og om igjen fordi de er så utrolig vittig eller elegant skrevet. Det slår meg stadig mens jeg leser at teksten er veldig rytmisk og musikalsk -og jeg gynger med. Dette er skikkelig dop for en bokelsker!

Ja. Det er herleg å lese skildringane av Squeers! Sarire på sitt beste! Men historiene i kap. 6 er vel noko av det dårlegaste Dickens har skrive? Kommentarane i utgåva mi seier at dette er fyllstoff for å - ja, nettopp: - fylle heftet med denne bolken av føletongsromanen. Det blir vel stiging etterpå, skulle eg tru.

Takk for "advarslene" ang. kapittel 6 - det var rett og slett kjedelig. Men allerede i kapittel 7 er vi tilbake i god Dickens-stil!

Selv om boken er morsomt og ironisk skrevet, kan jeg ikke la være å tenke på de realitetene som ligger bak. Spesielt Nicholas første møte med guttene i Mr. Squeers' skole gjør inntrykk. Les langsomt, her er fine og såre formuleringer:

"Det var små ansikter som skulle ha vært vakre, men nu var formørket av den skuling som håpløs, hundsk lidelse gir; det var barndom med øiets lys kvalt, dens skjønnhet tapt, og bare hjelpeløsheten igjen..."

Og - det å sette bort barn med funksjonshemninger, eller såkalt vanskelige barn, ligger ikke så langt tilbake i vår historie.

Og eg har lese ein stad at Dickens godt kunne ha teke hardare i for å skildre skolemeistrane slik dei kunne vere på verste. Forferdelege saker, ja.

Da kan jeg trøste deg med at du har til 30.11, om du følger listen :-)

Javisst! Nå ble jeg glad!