Bokelskere.no

Jeg synes denne boka var litt tung å lese. Delvis skyldes det nok språket som til tider kan være vel blomstrende, vel pretensiøst, istedenfor så konkret og konsist som man kanskje skulle ønske. Dessuten er det med så mange personer at man lett går surr i alle navnene. Ekstra forvirrende kan det da bli når en og samme person noen ganger nevnes ved bare fornavn, andre ganger ved bare etternavn og noen ganger ved kallenavn.

Jeg er fristet til å henge meg på diskusjonen her. Jeg synes heller ikke at "Blind jakt" er den beste A-gruppe-boka som jeg har lest. Nå har jeg bare lest 4 av dem, men likevel. Problemet mitt er at det poetiske og av og til noe pompøse språket passer godt inn i de andre bøkene, der vi kommer nærmere enkeltpersonenes tanker. Og mens andre bøker dypdykker i én av A-gruppens sjeleliv, for eksempel Kerstin Holm i "Skjulte dyp", virker det i "Blind jakt" som om alle skal ha litt sjelegransking. Dette kan muligens komme av at boka er tidlig i serien og at forfatteren ønsker at vi skal bli bedre kjent med alle medlemmene av etterforskergruppen.

I tillegg er det som du sier en rekke forbrytere å forholde seg til. Vi møter til sammen mer enn 10 levende skurker i ulike konsellasjoner (i tillegg til en haug med døde), som det kan være vanskelig å holde styr på til tider.

Jeg setter stor pris på denne serien, men "Blind jakt" spriket litt både i innhold og språk for meg. Og hva er det med disse tittel-oversettelsene? Blind jakt??? Jeg kunne tenke meg minst 10 andre bedre titler, bl.a. "Orfeus og Evrydike", "Stumme skrik", "Metamorfose" etc. Eller hvorfor ikke originalens tittel direkte oversatt: "Opp til toppen av fjellet"?

Jeg begynner jo å lure på om det ikke bare er titteloversettelsene det er noe rart med, men kanskje også hele oversettelsen, ettersom dere begge klager over språket. Jeg har lest dem på svensk og ikke reagert på språket. Men jeg reagerte heller ikke veldig på at det var mange personer å holde styr på.

Jeg er stor fan av Arne Dahl og skjønner vel egentlig ikke hva du snakker om her. Men jeg har lest bøkene på svensk, så hvordan den norske oversettelsen er vet jeg ikke.

Jeg uttrykte meg kanskje noe uklart. Jeg svarte på innlegget ditt fordi jeg syntes det var POSITIVT at noen trakk fram Arne Dahls bøker som anbefalelsesverdige. Etter mitt inntrykk har han fått mindre oppmerksomhet i Norge enn mange andre svenske krimforfattere har fått. Jeg skjønner ikke helt hvorfor. Jeg synes i hvert fall at bøkene hans er minst like gode, men kanskje litt mer krevende å lese enn bøkene til Mankell, Läckberg, Nesser, Marklund osv. Jeg har lest bøkene på norsk og har ikke noe spesielt negativt å si om oversettelse.

Da misfortod jeg nok litt. Da jeg svarte på dette innlegget om "Blind jakt" oppdaget jeg faktisk ikke du var samme person som hadde snakket positivt om bøkene tidligere (dette var jo en ny tråd). Som et frittstående innlegg virket det på meg som om du mest hadde hatt en negativ opplevelse av boka.

Du har helt rett. Jeg LIKER bøkene om A-gruppa. Men jeg sleit litt med "Blind jakt" - fordi det var så mange personer med, særlig var det krevende å holde oversikten over de forskjellige bandemedlemmene - hvilke som hørte til hvilken bande. Ekstra irriterende ble det fordi forfatteren noen ganger brukte fornavnene, andre ganger etternavnene.

Ja, det kan du nok ha rett i. Jeg har nok et svagt minne av at det kanskje var litt mer uoversiktlig enn ellers, men det er litt lenge siden jeg leste den.

Fint da er vi endelig enige. Men er du også enig med meg at det er påfallende hvor lite bøkene til Arne Dahl ser ut til å være solgt og lest i Norge, sammenliknet med de såkalt "store" svenske krimforfatterne? Sjekker man her på BOKELSKERE, ser man at en bok av A.D. har under 50 lesere, mens tilsvarende tall for andre svenske krimbøker er gjennomsnittlig over 800. (Jeg vet ikke hvordan det er i Sverige.) Det var en stor tilfeldighet som gjorde at jeg i det hele tatt ble klar over Arne Dahl-bøkene. "Mørketall" - den eneste av bøkene som finnes som lydbok på norsk, var kraftig nedsatt i pris. Jeg ville ha mer og oppdaget at pocket-utgavene av bøkene kostet bare kr. 59.- hos bokklubben.no. Et interessant spørsmål kan være: Hva er det som gjør at en krimbok (-forfatter) slår an og selger i bøttevis, mens andre som kanskje er like gode, passerer heller ubemerket.

Jeg er helt enig i at det er helt merkelig at han ikke er mer populær her i Norge. Som jeg har forstått det er han veldig anerkjent i hjemlandet og også i andre land. Oversatt til en hel masse språk, og det skal jo også bli filmer av bøkene.

Jeg kan ikke komme på noen annen svensk krimforfatter som gir ut bøker nå for tida, som jeg synes er like bra. Kanskje ikke noen annen av dagens krimforfattere i det hele tatt (som jeg har lest, da)...

Helt enig, mye her er skikkelig bra. Det som fascinerer meg mest i Arne Dahls bøker, er måten etterforskningsarbeidet blir beskrevet på. Sakene som skal løses er ofte kompliserte og har mange forgreininger. Hver av A-gruppas medlemmer får sin lille del å arbeide med og som de gjerne løser på en overraskende og imponerende måte. Det er også noe veldig dynamisk ved framstillinga - fortellinga "hopper" fra det ene ståstedet til det andre. Ote er en god porsjon humor til stede. Om politifolkene er aldri så effektive i jobben sin, er noen av dem heller litt latterlige framtoninger i privatlivet. Ordrikdommen er stor. Tingene blir ikke sagt på en kjedelig måte. Det er rikholdige skildringer, i ofte i et blomstrende, originalt språk (kanskje noen ganger litt FOR blomstrende). Sammenhengen er også langt bedre enn hos de fleste andre krimforfattere. Små historier som kan virke som digresjoner, viser seg til slutt å være nødvendige brikker i det samme store puslespillet. Skal jeg si noe negativt, må det være selve brutaliteten, det forferdelige grusomme ved mange av forbrytelsene. Noen ganger blir det nærmest motbydelig å ta det innover seg.

Ja, du beskriver bøkene godt. Jeg liker veldig godt at vi blir så godt kjent med personene. Men at språket kan bli for blomstrende, er ikke noe jeg har lagt merke til. Det er her jeg mener det eventuelt kan bli litt annerledes etter at noen har oversatt det til norsk.

Riktig! Man blir godt kjent med personene (dvs. politifolkene) etter hvert. I og med at det er mange av dem, at de er ganske forskjellige som personligheter og at deres livssituasjon forandrer seg noe fra bok til bok, skulle det være nok en grunn til å gjøre disse bøkene populære.