Bokelskere.no

Personlig skiter jeg i hva slags liv forfatteren har levd, og vurderer hvorvidt jeg liker bøkene basert på hvorvidt jeg synes teksten er god.

Du er ikke den første som sitter igjen med den følelsen etter å ha lest Rems Bjørneboe-biografi, og jeg tar meg selv i å stusse over at så mange Bjørneboe-fans faktisk er så fan av personaen Bjørneboe at bøkene hans blekner når man får et annet syn på ham som menneske.

T.S Elliot var facist. Det gjør ikke diktene hans dårligere for meg selv om jeg misliker alt han stod for politisk.

Dostovjevski var en gæren kristenkonservativ og panslavist. Det gjør ikke Forbrytelse og straff mindre fantastisk.

Jeg har lest Hamsun uten å bekymre meg om krangelen han og Hitler hadde på privaten.

Jeg kan lese Bjørneboe uten å bekymre meg for suspekte sider av livet hans. Han er ikke så veldig mye mer snuskete enn Oscar Wilde.

Liker du forfatteren Bjørneboe, så les ham. Liker du Bjørneboes historiske image som en kompromissløs, semi-asketisk anarkist, så though luck.

De fleste bilder av kjente personer av den typen slår sprekker over tiden.

Litteraturen varer.

Mye av dette oppsummerer hvorfor jeg ikke liker biografier, synes egentlig det ikke er interessant og blir også ofte skuffet. For mye kunnskap om forfatteren styrer på en måte hvordan jeg leser og tolker bøkene og jeg liker å tolke selv.

Jeg er helt enig i at forfatterens liv ikke i seg selv er interessant, men når du nevner Hamsun, lekker jo mannens synspunkter inn i tekstene hans, da. Hvis du tar en liten titt på hva han skriver om demokrati, politikere, samer og madagaskere, ser du kanskje at det kan være greit å ha forfatterens personlige sympatier med seg i bakhodet når man leser en tekst? Det kan jo hjelpe oss til å ikke bare akseptere de mest hårreisende ytringer bare fordi de er fantastisk godt formulerte.

Sånn sett kan det jo være greit å være klar over at Bjørneboe levde et ytterst usømmelig liv. På samme måte som Hamsun sniker tekstene fulle av anti-demokratisk og rasisteisk piss, er Bjørneboes tekster fulle av forsvar for de utstøtte, de usømmelige, det upassende. Hvis man ikke ønsker å bli påvirket i liberal retning på disse områdene er det kanskje greit å la bøkene hans ligge?

Du sier at det er likegyldig for deg hvem som har skrevet en bok bare teksten er god. Ett av slike eksempler du tar fram er:

"Jeg har lest Hamsun uten å bekymre meg om krangelen han og Hitler hadde på privaten."

Så? Dette er hva du har fått ut av Hamsuns forhold til nazismen? Er det "krangelen med Hitler på privaten" som er Knut Hamsuns forhold til den tyske okkupasjonsmakten?

Nei, det er et retorisk grep jeg brukte her. Det at Hamsun fikk audiens hos Hitler slik at de kunne ha en krangel på privaten skulle liksom oppsummere at Hamsun stod nazistene ubehagelig nær. Beklager om det ikke ble tydelig nok.