En fantastisk bok! Jeg vil ikke si så mye om handlingen, men boken har to hovedpersoner; Addy og Sharla. Addy er en gammel kvinne som tar ansvaret for Sharla, en jente i førsteklassealder, da moren til Sharla bare drar sin vei. Boken føles organisk, vekslingen mellom fortid og nåtid og mantraet” rush home” som stadig gjentas er med på å bygge opp denne følelsen.
”Rush home, she’d think, Thou Shalt Rush Home.”
“…she realized there were two words beating with her heart, rush, home, rush, home, rush, home.
Språket er nydelig, presist og beskrivende. Hver person har sin distinkte stemme, og stemmen til både den unge og den gamle Addy har sitt eget særpreg. Sharlas personlighet kommer også tydelig fram ved måten hun snakker på. Ofte er ytringene hennes halvt spørrende, og avsluttes med et ”though”. Hun er ikke en trygg liten jente.
”You gonna let me back in though?”
Jeg mener alle som er i stand til det bør lese denne på engelsk. Jeg kan ikke forestille meg at noen oversetter virkelig kan yte Lori Lansens språk full rettferdighet. Anbefales!
Sist sett
