ovedpersonen i denne boka er en kvinne, Cecilia. Som barn tilbrakte hun mye tid hos bestefaren som hugget ut navn og inskripsjoner i gravsteiner. Bestefaren var også svært opptatt av Egypt og hieroglyfer. Disse intwerssene overfører han til barnebarnet. Særlig er Cecilia fascinert av skrifttegn og skriftens magi. Som voksen utdanner hun seg til skriftdesigner. Cecilia som har flere forhold bak seg som alle har endt i skuffelse, møter en dag en ung mann på trikken. Det hun først blir var er handa hans som er utstyrt med en ring der det står en A – formet i en skrifttype Cecilia ikke har sett maken til- Noe senere blir Cecilia påkjørt. Den som tar hånd om henne og får brakt henne til sykehus, er den samme mannen. Cecilia klarer å spore ham opp. Han heter Arthur, er halvt syrisk (har en ukjent syrisk far), arbeider som baker og spiller cello. Men det som Arthur er aller mest opptatt av, er å fortelle historier. Han har samlet historier fra hele verden og opptrer med dem på en kafé. Etter hvert oppstår det et varmt kjærlighetsforhold mellom Cecilia og Arthur. På hver sin måte streber de etter ”det fullkomne”. Cecilia vil lage sin egen skrifttype, sin egen font. Arthur er på søken etter den fullkomne fortellinga, den som overgår alle andre. I kjærlighetsforholdet mellom dem oppnår de dette målet. Cecilia tar historien til arthur, får den trykt med sine egne bokstavtyper og utgir boka ”The Lost Story” under synonym. Da Arthur oppdager dette blir han til Cecilias store forbauselse sint og knust. Han trekker seg tilbake, vansmekter og sykner hen. Ingen forstår hva som egentlig feiler ham. Og en dag mens Cecilia er i leiligheten hans, ligger han der død. Istedenfor å melde fra om dødsfallet tar Cecilia på seg en stor oppgave: hun vil gjøre det umulige mulig. Hun river sidene ut av ”The Lost Story” og ”balsamerer” Arthurs kropp med dem. Så legger hun seg til å sove ved siden av ham. Da hun våkner, puster Arthur. Senere går Cecilia ut for å kjøpe mat. Hun føler et slag i hodet, og da hun kommer til seg selv, ligger hun på gulvet i sin egen leilighet. Inngangsdøra står åpen, og på arbeidsrommet er datamaskinen der den nye fonten er lagret, forsvunnet. Hun skynder seg til Arthurs leilighet og oppdager at han også er borte. Senere mottar hun en beskjed om at Arthur har reist til utlandet. Også Cecilia begir seg ut på reise – i visshet om at hun vil i møte igjen Arthur.
Dette er en bok som beveger seg i landskapet mellom naturlige og det overnaturlige. Finnes det noe slikt som den fullkomne skrifttypen, den fullkomne historien? Neppe! Jeg klarer i hver fall ikke helt å la meg besnære av dette. Det som skjer på slutten av boka, kan lett forklares rasjonelt. Arthur var egentlig ikke død (det var bare noe Cecilia trodde). Det ”merkelige” som skjedde etterpå, var noe han iscenesatte.
