Bokelskere.no

Det påstår idéhistorikeren Kjetil Korslund i Aftenposten i dag, i en kommentar til kulturkjerringdebatten. "Kulturkjerringer tror de blir mer sensitive og får livserfaring av å lese romaner. Det finnes ingen empiri som underbygger dette", skriver han og avslutter med "Hva med heller å leve selv?"

Det er jo ganske frekt da! Hva vet han om våre erfaringer, - det går nemlig an å både skaffe seg livserfaringer og lese;) Og skal man først trekke forhastede slutninger om hverandre, så er det lett å tenke lignende tanker om manglende livserfaring hos en idéhistoriker som holder foredrag om gotikken;)

Jeg lånte en diktsamling på biblioteket i dag av Arne Paasche Aasen, og når jeg blar og leser så føler jeg umiddelbart at ett av diktene har noe å si i denne "idiotiske" maktdebatten, og ikke minst historisk som et stikk til de mennene som føler seg som "skapningens herrer": Arne Paasche Aasens egne ord:

En mor sier fra

(1946)

Vi kvinner er vant til å tie - og tro
at mannfolk har rede på saken.
Men dengang vår verden nær druknet i blo´
da var det så mangt som vi ikke forsto...
Vi følte oss ribbet og naken.

Så er jeg kan hende en etterpåklok
som ikke har rett til å klandre.
Min visdom er verken fra blad eller bok,
men no´ jeg har tenkt i min kjøkkenkrok
som tusener, tusener andre.

Nå mumler vel menn: Hun bør helst holde tett.
Ja, unnskyld da, skapningens herre!
Vi kvinner har bare vårt folkevett,
Men tror dere vi - etter alt en har sett -
i grunn´ kunne gjort det no´ verre?

Hør kvinne, venninne: Hvor førte det hen
om bare vi klynket og klaget?
Før vanviddet reiser sitt hode igjen,
kan hende det gagnet de kløktige menn
om vi fikk et ord med i laget.

Vi vil noe mer enn å male vår munn
og pudre vårt ansikt en smule.
Vi vil at vår verden igjen skal bli sunn,
så gutten vår slipper å dø som en hund
for bombe, granat eller kule.

Nei, kast ikke blomster, kast stener på dem
som ennå i krig vil marsjere!
En dag må millioner av kvinner stå frem,
og ropet må runge fra hjem til hjem:
Du må ikke drepe mere!

Godt apropos til dagens Nobelpris!

Det var ukjent for meg. Gidder du forklare?

Nobels fredspris tildeles tre kvinner som har utmerket seg ved aktivt fredsarbeid med tanke på å involvere kvinner.

Jeg er flau over å si det, men jeg har ikke sett på nyhetene i dag.

Jeg synes det der var utrolig nedlatende faktisk. Når ble det motstridende å få livserfaring og samtidig lese bøker? Jeg er 33 og har opplevd mer i livet enn mange på 60. Allikevel ser du meg stadigvekk med nesa ned i en bok. Og hvor mye kan man ikke lære fra bøker? Jeg har lært meg hardangersøm, nye matretter, historie og masse om religion via bøker. Ting som for meg er med på å gi meg mer livserfaring.

Jeg er så enig med deg, men vil likevel presisere at han snakket om skjønnlitteratur:)

Tenk på alle ordtak vi har fått/hentet fra skjønnlitteraturen.For alle anledninger, som treffer vår følelseskala fra a-å alt etter hvor vi befinner oss på skalaen. Mange oppfinnelser er også blitt til pga. skjønnlitteraturen.

Joda, men man kan da lære av skjønnlitteratur også. Det er utrolig mye små ting jeg har lært meg gjennom bøker som jeg ikke tenker på engang. Bare sånne små infobiter som dukker opp innimellom når man leser.

Har lest en gang at de beste ledere leser mye skjønnlitteratur. Det hjelper lite å fordype seg i fag, lese ledelseslitteratur og gå på lederkurs hvis man ikke har peiling på hva som rører seg i den skjønnlitterære verden. Jeg tror forresten at en del skjønnlitteratur er pensum (obligatorisk) ved utdanning i ledelse og organisasjon. Jeg ville ha blitt temmelig overrasket hvis jeg hadde hatt en sjef som ikke leste annet enn fag, og som jeg ikke kunne diskutere en eneste skjønnlitterær bok med.

Jeg hadde faktisk Ibsens "Byggmester Solness" som pensum da jeg studerte personalledelse:-)

Du har selvsagt rett i det du skriver her, Ingrid.
For mange menn blir det nesten umulig å la sjansen gå fra seg til å vise overlegenhet, bruke hersketeknikker og demonstrere sin maktposisjon overfor andre, og spesielt oss kjerringer.

Men jeg synes at svaret fra Helene Uri er så godt at hun har avvæpnet den godeste Kjetil Korslund fullstendig.

Å,,,det var en lise for kropp og sjel å lese Helene Uri's kronikk i Aftenposten i dag. Her får de mannlige debattantene sitt pass påskrevet. Det er en lang kronikk som bør leses, men hun konkluderer med: " jeg kan hviske dere i øret medsøstre, jeg tror kulturgubbene elsker kulturkjerringene. De spiller bare " hard to get". Munnen deres sier nei, nei, men deres øyne sier ja, ja. De elsker nemlig å ha et beundrende publikum. Hun sier bl.a. I sin kronikk at utspillene om kulturkjerringer ikke tyder på særlig mye hår på brystet. Helt enig. Takk til Uri for et viktig bidrag til debatten.

Likte også oppfordringen helt til slutt.

Så fortsett å komme. Men la oss utfordre dem. La oss forsøke å snakke deres sexolekt. La oss gjøre sånn som vi pleier når det bare er kvinner til stede, sånn som vi oppfører oss overfor kvinnelige forfattere: Snakk, diskuter, spør!

Jeg synes ikke denne kronikken var så god. Her gjør Uri hele debatten til et spørsmål om seksuell attraksjon, og benytter ironisk seksuelle hersketeknikker som vanligvis brukes av menn (Stein Kåre Kristiansen brukte for kort tid siden at "alle vet nei betyr ja hos kvinner" i Nytt på Nytt). Det er noe gammeldags og gubbete over denne tonen.

Så generaliserer hun om "kvinnespråk" og forsøker å gjøre konfliktskyhet til en styrke i et ordskifte.

Og hva gjør hun likevel til slutt? Jo ber lesende middelaldrende kvinner (gjelder lesende av alle aldre og kjønn formoder jeg) om å bruke sine kunnskaper og si sin mening høyt og klart. Også går hun nesten lenger enn mange andre har gjort, hun ber de middeladrende kvinnene bruke mennenes språk (!) "La oss forsøke å snakke deres sexolekt." også dette en gammeldags holdning der kvinner må bli mer like menn for å tas på alvor.

Så konklusjonen: det friskeste frasparket i norsk litteraturdebatt står også i dag mennene for;): Finn Erik Vinjes slakt av Kvalshaug. Originalene står i Aftenposten, her er: Dagbladet

"Why can't a woman be more like a man?" klaget professor Henry Higgins. Nei, si det.

Og siden blir det høk over høk: Vinje slakter Kvalshaug etter at Kvalshaug har slaktet Nygårdshaug - hva blir det neste? Følg med, følg med!

Etter min erfaring har Vinje så mange sære meninger om språk at han ikke alltid kan tas helt på alvor. (Men eksempelet han siterer, er riktignok ganske slumsete utført fra Kvalshaug side).

Jeg har vært uenig med Vinje om diverse av hans utspill tidligere, men her må jeg si meg enig. Kvalshaugs anmeldelse var mer eller mindre uforståelig, og setningene var rotete oppbygd.

Må si at jeg ikke mente "La oss snakke deres sexolekt" når jeg bemerket at jeg likte oppfordringen. Sexolekt er ikke ett ord jeg bruker daglig (for å si det mildt). Har akkurat googlet det, hadde jeg gjort det før hadde jeg nok utelatt den første delen av avsnittet.

Reagerte også på "Munnen deres sier nei, nei, men deres øyne sier ja. ja." For meg er dette en tankegang vi alle burde jobbe for å endre og ikke oppfordre til. Hadde en mann sagt dette om kvinner vil jeg tro det hadde blitt ramaskrik.

Leste kjapt gjennom kronikken og jeg likte hennes oppfordring til å oppføre seg som man gjør når det er snakk om kvinnelige forfattere.

Og her er lenke til kronikken. Praktfullt:-)

Et flott og reflektert motinnlegg fra veltalende Helene Uri. Tommel opp!

I dag vil jeg også være kulturkjerring, selvom jeg er mann og heterofil!

Velkommen i " kjerringklubben" Berty. Fantastisk!

Jeg får av og til kommentarer på at jeg leser for mange såkalte "kvinnebøker". Det tar jeg med veeldig stor ro. Jeg har ingen behov å ha en boksamling med et visst "macho" eller "lærd" preg. Jeg leser de bøkene jeg har lyst til å lese!

Det der med "lysten til å lese", er noe av det viktigste vi har, faktisk!
:)

Og ikke minst evnen. Den er viktigst, og blir gjerne tatt som en selvfølge. Hvis konsentrasjonen av en eller annen grunn svikter, så hjelper det ikke om du har aldri så mye lyst.

Og da snakker jeg om lengre tidsperioder.

Ja, men det jeg tenker meg er at en del av "oss gutta" vil synes det ville vært fryktelig flaut å bli "tatt på fersken" med bøker av feks. Samartin, Gavalda, Morton, Hislop, Riley osv. Det er nesten som å foretrekke korsstingbrodering i godstolen framfor å gå ut i garasjen å mekke motorsykkel. Egentlig litt komisk, men sikkert et problem for noen?

Jeg liker allsidige gutter, jeg...

Og jeg leser flest bøker skrevet av menn. Det skulle da ikke være forskjell på hvilke bøker en velger å lese, jeg er stolt av mine leste bøker og det kan du også være.
Tror det er få som reagerer på at blandt mine favoritterforfattere og bøker er det flest menn som har plass i bokhyllene mine.

Ikke broderer eller mekker jeg, men å stå på hode i esker eller kasser på jakt etter bokskatter, det kan jeg og det gjør jeg, med stor glede.

Nå fikk jeg trigget en viss nyskjerrighet på om jeg har flest bøker skrevet av menn eller kvinner. Ville jo tro at det er flest menn, men jeg er sannelig ikke sikker. Tror jeg skal ta en opptelling blant de jeg har lagt ut som "lest" eller "leser" på "bokelskere".

Jeg respekterer menn som deg, som følger sitt eget hjerte, blåser i kjønnsrollene, leser det de har lyst til, hever seg over normer for hva som forventes. Når jeg titter på hva enkelte menn leser her inne tenker jeg av og til mitt. Noe er så tungt, tregt og kjedelig. Jeg tror mange kulturkjerringer her inne heller foretrekker din boksmak.

Jeg hadde mine mistanker om at det var noe slikt det hele handler om, ja...
:)

Om herr Kjetil Korslund er idéhistoriker og Cand. philol. aldri så mye, så imponerer han ikke mye med denne påstanden som du gjengir her, Ellen.
Han mener sikkert å provosere til debatt, slik at vi "kulturkjerringer" skal bli ordentlig klar over hva vi egentlig kaster bort tida vår på å lese...? "Kulturkjerringer", er det oss på bokelskere.no, det tro?
Min reaksjon er å ta påstanden hans lett humoristisk.
Tenk så mye god hjernetrim vi lesende bokelskere får av å lese romaner, biografier og mye annet med mer eller mindre røtter i virkeligheten!

Og som du ganske riktig påpeker så går det fint an å lese mange slags bøker og samtidig leve et (godt) liv.

Og det ironiske er jo at de "kjefter" på oss som leser og hører på dem, - og ikke på alle "gubbene" som ikke gjør noen av delene! Ganske irrasjonelt av d'herrer som sikkert tror seg å være svært rasjonelle;)

Men er ikke denne Korslund selv oversetter og litteraturkritiker? Da må han forhåpentligvis gjennom årene ha vært en storforbruker av porno. Noen "kulturkjerring" er han vel ikke av den grunn? Skjønt, hva vet vel jeg...

Uttalelser som dette og hele den øvrige kulturkjerringdebatten går nok straks over i glemselen med noen hark, lik alle andre sesongbetonte bakterier. Jeg har selv mange lignende, oppegående pr-stunt friskt i minnet fra tidligere år; i denne forbindelse kan jo nevnes (en mannlig forfatter jeg ikke husker navnet på) som resignert slo fast at ingen kvinner kunne skrive de store romanene, siden kanonen jo viser at alle sådane er blitt skrevet av menn. Og det var liksom alt, ingen punchline eller noe, bare en liten påminnelse om at litteraturen dypest sett er et maskulint domene, hvor mannfolkene blir gale og geniale og kvinnfolkene bare blåser i en gammel trompet, om igjen og om igjen. Et dårlig tilslørt forsøk på å heve sin egen selvtillit, antakeligvis, men i prinsippet akkurat det samme som Kvalshaug har gjort her.

Jeg kjenner ikke helt debatten her altså, og noen har sikkert som vanlig blitt gjengitt feil. Men jeg ser ikke helt interessen i å karikere publikummet sitt på det viset (andre forfattere er noe helt annet, det er tilogmed ønskelig, blir litt mer futt slik). Det er antakelig så enkelt som at alle ser sine snitt til å score billige politiske poenger. Altså litterær populisme. Noen har gått lei av litteraturen, og hvor lite den egentlig endrer (hvem som i så fall har lovt hvem hva, forblir merkelig nok uuttalt hele tiden). Noen åndelig tørke på vegne av leserne tror jeg iallfall ikke det er - jeg begynner heller å tro at det er en kreativ tørke på gang hos disse forfatterne, kanskje de tilogmed angrer på yrkesvalget sitt, og begynner å hate leserne sine som substitutt.

Uansett er det fåfengt å bruke for mye tankekraft på dette. Neste år er det tilbake uansett, i en litt annerledes form, og det kommer til å irritere de samme menneskene av de samme grunnene. Det er begrenset hvor givende det er å stange hodet i veggen på dette viset.

Hahaha, morsomt! Ja, jeg tror absolutt man kan hate sine lesere. Det er jo et kjent problem, dette her... Dårlig selvtillit gjør at en ikke liker menn/kvinner som er interessert i en - for det tyder jo på dårlig smak hos beileren! Eller som en eller annen sa: Jeg vil ikke bli medlem i en klubb som vil ha meg som medlem...

Ser da for meg at denne forfatteren (som jeg ALDRI har hørt om) er misfornøyd med sine egne bøker, eller han føler at alle de "feile" leserne ødelegger imaget til bøkene hans (og ham selv). Han vil være Hemingway! En Mann i en Manns verden! Han vil ikke skrive for kjerringer! Heheheh.....utrolig morsomt, egentlig :) Bare synd han ikke var mer kjent, hadde jo vært enda kulere hvis f eks en av -stad'ene, Ari Behn eller kanskje Jo Nesbø hadde uttalt dette.

Kvelvane het han visst, det var i det herrens år 2006, og er som sagt bare ett av denne typen innlegg som kommer jevnt og trutt. Kronikken var kanskje heller ikke så en-dimensjonal som jeg hintet til først, men det er likevel liten tvil om hva som er moralen her. Facepalm.

http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/16/474039.html

Tror ikke verken Ari Behn eller Jo Nesbø ville komme slik flåset uttalelse. De er fullstendig klar over hvem som sørger for deres inntekter. Ari Behn kan si og gjør mye rart, men å fornærme sine lesere tror jeg er å strekke strikken for langt. Det virker også som om journalister har lite å gjøre for tiden. Hva var egentlig opphavet til kulturkjerring uttalelsen? Hva det et ønske om at flere enn kulturkjerringer leser bøkene? Eller hva det tatt ut sammenhengen av konteksten monn tro.

Skjønnlitteratur er uansett bedre enn porno :)

Torgrim Eggens kronikk Menn som hater kvinner synes jeg faktisk passer godt som svar til Korslunds leserinnlegg. Det handler egentlig om sex-trakkasering og trusler, men sier vel litt om at det er annerledes å være en kvinne med meninger enn en mann. Eggen får pluss i boka mi etter denne i alle fall. Han skriver bla. at han synes det var nødvendig at han som mann skrev om dette, fordi han da i alle fall ikke kunne bli beskyldt for å være en sytete feminist. Denne "kulturkjerring-debatten" har fått fram mye grums som ikke nødvendigvis har så mye med litteratur å gjøre, derfor synes jeg Eggen godt kan vises til i denne tråden.

Vampus har også skrevet om dette.

Enig i at Eggen skrev en god kritikk! Når det gjelder Korslund, var hans påstand at kulturkjerringer ikke ville problematisere eller skrive, bare føle ... Han anklager dem (oss?) altså for ikke å ha meninger;)

Ja, men det jeg mener er at Eggen kommer med deler av forklaringen på at kvinner ikke går så hardt ut offentlig. Det har sine omkostninger.

Har ikke fulgt med i kulturkjerring-debatten, men leste kronikken til Torgrim Eggen og syntes han har ett godt poeng. Synes det er synd at det må en mann til for å bli tatt på alvor, men i dette tilfellet tror jeg han har rett. Selv om likestillingen har kommet langt viser dette at det fortsatt er langt igjen.

Nå har Anett skrevet innlegg lengre nede fra papirutgaven. Egentlig så tramper han i klaveret og setter seg selv på den høye hest, for han flytter oppmerksomheten over på de skjønnlitterære forfattere (her får vi da vite hva han mener om skjønnlitteratur). Eller hva?

Var på nettet og fant denne bloggeren:

Kulturkjerring freister forstå forfattarmenn by Avil

I høve kulturkjerringdebatten har eg tatt skrittet langt ut av mi eiga komfortsone og gjort heile tre ting eg ikkje plar gjere:

Eg har freista sjå heilt bortfrå at eg er feminist, og vald å ikkje snakke om elefanten som står midt i rommet og viftar med raud klut frå snabelen. Eg har formulert meg på bokmål. Eg har freista å seie noko i det offentlege rom som forfattar, trass i at eg berre har utgitt eit halvt bokverk. Med andre ord, eg har skrive noko som var meint som ein kronikk og sendt det til Aftenposten. Men sidan Aftenposten ikkje ville ha den (og som ei meir kronikkrøynd venninne påpeikte etter gjennomlesing: dette er vel meir ein analyse enn ein kronikk, du meiner jo ingenting her), gjer eg noko meir komfortabelt: Eg legg teksten ut på bloggen. Her. No.

bloggen

Veldig interessant innlegg fra forfattersiden:)

Jeg prøver, men klarer bare ikke jazze meg opp over at en fyr syns bøker er teit. Det må han få lov til å synes.

Det er ikke hva han synes om bøker som er provoserende, men den holdningen han har til en stor del av dem som leser dem, - de kvinnelige leserne.

Nei, - det var det jeg heller ikke gjorde. Men det var der jeg så han hadde holdt foredrag om gotikken;) Men innlegget var veldig kort, så hvis du nå leser mitt siste innlegg også, tror jeg du har fått med nesten alt som sto der. Bortsett fra at vi også liker å "gå i middager" (whatever han mener med det) og "slarve rundt med alt som kryper frem under steinhellen merket "litteratur""!

Det står i Klassekampen i dag at Vassnes' mailadresse havna der ved en teknisk feil. Han har ingen ting med innlegget å gjøre.

Etter å ha sett på bloggen hans og sjekka han på twitter er jeg mer tilbøyelig til å tro at han faktisk mener det han skrev i klassekampen!

Klassekampen? Har du en link? Har prøvd, men jeg har et mobil-bredbånd og det går veldig tregt for tiden.

Det var bare et kort lite leserinnlegg. Disse ligger ikke på nettet så vidt jeg kan se. Klassekampens nettside er ganske mager. Jeg har papirutgaven.

Kulturkjerringer elsker skjønnlitteratur. De vil ikke problematisere eller skrive, de vil leve seg inn i skjønnlitteratur. De ønsker å bli kjent med forfattere (helst mannlige selvsagt). Gå i middager. Slarve rundt med alt som kryper frem under steinhellen merket "litteratur".

Kulturkjerringer tror de blir mer sensitive og får mer livserfaring av å lese romaner. Det finnes ingen empiri som underbygger dette. De holder derimot liv i en del forlagshus - det er det ingen tvil om.

Skjønnlitteratur er porno. Hva med å heller leve selv?

Dette er hele innlegget hans fra lørdagens Klassekampen

Så han har bokstavelig talt skrevet det selv "skjønnlitteratur er porno". Det flytter jo hele diskusjonen fra kulturkjerringer over på skjønnlitterære forfattere. (Jeg trodde at det hadde mer med synsing).

Ja la merke til Vassnes' mailadresse. Den private så det ut som, men navnet hans sto ikke der. Jeg var usikker på om det var en teknisk feil eller hva. lete fram avisa Det som står under er Korslunds navn, tittel og mailadresse + vitenskapsjournalist og noe som ser ut som Vassnes' private mailadresse, ikke navnet hans. Derfor lurer jeg på om navnet mangler ved en glipp, eller om det som står der ang. Vassnes ikke skulle vært der i det hele tatt. Kan ikke huske at Vassnes har kommet med noe "privat" tidligere, bare innlegg som er relatert til jobben hans. Men skal ikke påstå at jeg har fulgt så nøye med på hva han driver med heller da...

Det jeg så sto i Aftenposten, og var undertegnet av bare én.

En utmerket tekst for analyse til eksamen i norsk skriftlig (stil) på videregående. Tror det ligger mye skjult ironi i denne teksten. Men velger man å ta det han skriver for " god fisk", eller hvis han virkelig mener det han skriver - ja da er det både trist og frekt, samt preget av dårlig vurderingsevne og manglende livskunnskap. Jeg er en EKTE kulturkjerring. Jeg sluker skjønnlitteratur og jeg er stolt av det. Og med 61 års livserfaring er jeg dobbelt styrket til å møte livets ulike utfordringer, delta i debatter om bøker, holde liv i forlagshus, boltre meg i forfattere (gjerne mannlige). Og det beste av alt. Jeg velger det sjøl.

Hvis dette virkelig er det han mener, noe jeg har vanskelig for å tro, så er det ille ja. Tror nok du er inne på rett spor med ironien, men kan ikke helt se at den på noen måte bidrar til diskusjonen.

Slik jeg leser teksten, kan jeg ikke se at det ligger noe ironisk i den. Selve hovedspørsmålet, om skjønnlitteratur fungerer som erstatning for det virkelige liv, slik porno gjør, kan være et interessant spørsmål. Men han presenterer det ikke som et spørsmål, men som en særdeles bombastisk og nedlatende påstand. Den selvgode kvinneforakten som det ellers oser av innlegget, tror jeg nok dessverre er genuin.

Eg har ikkje lese innlegget hans, men han høyrest ut til å vere ein skikkeleg tørrpinn, - som ikkje har oppdaga rikdommen i skjønnlitteraturen!

Ja, jeg tilhører ikke ironigenerasjonen og er heller ikke så vant til tekstanalyse, - og tenner kanskje altfor fort på denslags utsagn;)

Og nå synes jeg vi skal gjøre som også kjell k er inne på nedenfor: gjøre om "Kulturkjerring" til et honnørord! Jeg er en kulturkjerring, - og jeg er STOLT av det!

Kjetil Korslund mener forøvrig at kulturkjerringer ikke vil problematisere eller skrive, bare leve seg inn i skjønnlitteratur, - så da er vi kanskje ikke helt enige i definisjonen av kulturkjerring;)

Flott Ellen! Nei, vi er tydeligvis helt på kollisjonskurs med den godeste Korslund når det gjelder definisjon av " kulturkjerring". Personlig synes jeg betegnelsen er helt strålende.

Leser lite han da, siden han er så lite opplyst.!

Han sa mer også, i alle fall i Klassekampen. I følge Korslund var disse kjerringene veldig interessert i å bli kjent med forfattere, særlig mannlige. Lurer på om han er en liten spøkefugl? Det er liksom smurt litt for tjukt på.

Ja, - han liker vel å provosere og sitter nå og koser seg over at vi gikk fem på;)

Han skrev forresten dette at "de" særlig ville høre mannlige forfattere i Aftenposten også. Og han synes tydeligvis at hans tanker om dette er så geniale at han måtte sende dem til to aviser, - du store min, for et markeringsbehov!

Dette er kanskje noe av det mest spesielle jeg har hørt. Jeg selv lever til full og skaffer meg egne erfaringer, og jeg leser, til tider ganske mye. Da regner jeg med at andre er i stand til å gjøre det samme. Jeg forstår ikke at det å lese skjønnlitteratur og det å leve og skaffe egne erfaringer må utelukke hverandre. Dessuten mener jeg at man kan skaffe seg nye perspektiver på saker og ting gjennom å lese, både skjønnlitteratur og annet.

Foreløpig absolutt bunnivå i denne debatten:)! Det samme kunne i tilfellet sies om idrettsupportere, konsertgjengere eller museumsgjengere. Patetisk utspill mettet med kvinneforakt. Rart nesten at dette får trykkplass. Noen andre innlegg i debatten mener jeg har vært konstruktive. De beste har pekt på noe jeg synes er samfunnsmessig viktig og som jeg synes det er synd om folk lar seg såre av.

Det å skape debatt, uansett hvor fordummende den er, er å skape oppmerksomhet, er å tjene penger.

Å lese romaner og annen (skjønn-)litteratur er i alle fall for meg en del av livet, så da mener jeg at jeg får (livs-) erfaring på det området også.

Og jeg føler faktisk at jeg lever (selv) ganske intenst når jeg leser god litteratur.

"Å leve selv" og lese romaner utelukker ikke hverandre. Her kan man få i både pose og sekk: Heller både-og enn enten-eller!

Jeg har på ingen måte fulgt "kulturkjerring"-diskusjonene, men blir litt forskrekket over at det å lese romaner skal være et særtrekk ved denne gruppen. De fleste som engasjerer seg i skjønnlitteratur leser vel romaner? Kan man bare frita seg fra kjerringstempel ved å lese utelukkende sakprosa og korttekster?

Språk er makt.

Det går jo også an å ta uttrykket "kulturkjerring" som et honnørord (selv om det nok ikke er sånn ment av idehistorikeren).

Ha ha ha, hver gang noen sier noe usannsynlig dumt, så får han plass i media.

Vel, vel, All Pr er god Pr...

Jeg lurer fælt på hvem som har sagt at de tror de får livserfaring av å lese romaner? Jeg tror ikke jeg har vært borti noen som mener det. At man får kunnskap og nye perspektiver på ting er vel noe annet.

Ja, jeg vet ikke hvem som har sagt noe slik. Jeg har en mistanke om at det har oppstått i idéhistorikerens hode, fordi han gjerne vil at vi skal være så dumme;)

Hvordan kan man i alle dager kan man tro at "det" inngår i skjønnlitteratur? Dersom det er sant, da lurer jeg på hvilken virkelighet er det vi lever i nå, 2011! Kan ikke se at "det" kan inngå i samme kategori som skjønnlitteratur. For hva er da skjønnlitteratur? Hvilken navlebeskuer har klart å si dette? Skjønnlitteratur er fiksjon og høyt hevet over dens slags "skittlitteratur".