Bokelskere.no

Det synes jeg er litt drøyt, og jeg spør meg selv; er dette feil vi bare må regne med? Om bøkene var gratis kanskje, men når man betaler for de bør man kunne forvente en viss kvalitet. Da finnes det ikke en unnskyldning som er god nok for slurvefeil.

Det hadde vært interessant å vite hvordan et forlag ville ha reagert på om lesere begynte å klage på skrive-/slurvefeil. Hvilke unnskyldninger de forsvarer seg med, og OM de i det hele tatt vil fremvise ydmykhet overfor sine kunder - eller.. om de mener at ansvaret bør legges et annet sted enn på de som sitter med det økonomiske ansvaret for bokens kvalitet?

Jeg vet bare at om jeg selv drev et forlag, så hadde jeg aldri sendt fra meg noe til trykk uten at jeg var 100% sikker på at det var feilfritt. Det skal være kvalitet på kvalitetskontrollen også.

(Synd at det skal være så håpløst umulig for oss autister å få jobb, for jeg tror mange av oss bl.a hadde blitt glimrende korrekturlesere. Vi er gjerne analfabeter sosialt, men eksepsjonelt detaljfikserte og flink til å se de minste uregelmessigheter.) En liten digresjon..

Siden jeg er i en jobbsøkingsfase selv har jeg lagt merke til at i en veldig stor del av jobbannonsene står at man ønsker søkere som er utadvendte. Jeg er ikke det selv (i følge personlighetstester), så jeg velger å overse det. Jeg synes det er veldig mange merkelige krav som blir stilt ut over selve jobb-beskrivelsen. Ikke få resepsjonister for eksempel som skal være "solstråler".

Tja. Jeg forstår at man må være i stand til å gjøre sin plikt overfor kunder, og det innebærer å smile og kanskje til og med le av en vits man ikke synes er morsom og alt mulig toskete vas. Jeg liker ikke det, men samtidig setter jeg pris på at folk er villige til å gjøre innsatsen for at jeg skal føle meg velkommen når jeg er kunde. Så det er vel litt fram og tilbake hva jeg synes.

Men du har rett i at stillingsannonser stort sett ber om at du er utadvendt uansett hva slags jobb det er. Jeg synes det er en uting. Ca. 25% av befolkningen er innadvendte (ikke sitér meg på dette, mener bare vagt å huske det) og dette er et personlighetstrekk som ikke er mulig å endre. Med det mener jeg at man kan oppføre seg utadvendt selv om man er innadvendt, men det vil være slitsomt i lengden.

Men skal alle innadvendte mennesker ikke være noe verdt på arbeidsplassen? Det er aldeles fjollete. Så lenge de er gode til å jobbe burde det jo stort sett gå bra. Jeg tror mange blander "utadvendt" og "omgjengelig". Du kan så absolutt være innadvendt og likevel være omgjengelig (å være innadvendt er heller ikke det samme som å være sjenert - jeg er nokså innadvendt, men finnes ikke sjenert på noen måte), og akkurat omgjengelig må man nok være i de aller fleste jobber.

(Dette minner sterkt om noe jeg nettopp skrev om på bloggen min, bl.a. hvordan man på arbeidsplassen er forventet å være svært sosial med kollegene i tillegg til å utføre arbeidet.)

Fint innlegg på bloggen din. Det ser ut som du er en av de 25%? Så vidt jeg vet er forskjellen på utadvendt og innadvendt at den utadvendte henter energi fra samkvem med mennesker, mens den innadvendte trenger pause fra mennesker for å hente seg inn og få mer energi. Det stemmer for meg, men det er stor forskjell på menneskene da! Noen prima eksemplarer får jeg mer energi av å være sammen med, men ikke mesteparten av befolkningen. ;)

Ja, men jeg er såpass usjenert og frampå at mange sikkert ikke skulle tro det nettopp fordi de misforstår hva det betyr. Jeg blir bare utslitt av å være med mange folk, selv om det kan være hyggelig når de er gode venner av meg. Jeg har også visse prima eksemplarer, heldigvis, da får man liksom litt i pose og sekk!

Når det gjelder resepsjonister så er det da naturlig at de bør være "solstråler" og utadvendte. Man føler seg ikke særlig velkommen og godt tatt imot om resepsjonisten ikke ser deg i øynene og smiler. I service-yrker er personligheten en del av jobb-beskrivelsen.

Tja, i og med at jeg arbeider i et serviceyrke selv og har kontakt med mange andre (over telefon), så må jeg nok si at det finnes mange som ikke kan beskrives som solstråler i slike posisjoner. For min del synes jeg det er viktig at de gjør jobben sin. Det hjelper lite at de lover å sende deg en faks "med smil i stemmen" hvis de faktisk glemmer å gjøre det, men det er meg da...

Selvfølgelig er det viktigst at de gjør jobben sin, men det er da like viktig at man er høflig og vennlig mens man gjør det. Man behøver ikke nødvendigvis å være en "solstråle" men for meg er det like viktig at kunden føler at de blir tatt vare på. Det ene utelukker ikke nødvendigvis det andre.

Hmm, ja jeg synes også det er veldig viktig at de føler de blir tatt vare på. Løser det med å høre nøye på hva de ønsker, love det jeg kan holde og prøve å være så tålmoldig som jeg har tid til. Føler at jeg gjør en god jobb med de som henvender seg til meg, og de gir også ofte inntrykk for at de er fornøyd. Men jeg ville aldri kalle meg selv for en solstråle. Men nok om det. :)

Nå vil jeg påstå at det er forskjell mellom sentralbord og resepsjon (har selv jobbet flere år med begge deler). Utstrålingen til resepsjonisten er utrolig viktig for de fleste firmaer, mens på sentralbordet teller ikke dette like mye. Der er det andre ting som er like viktig og det høres jo ut som du kan det du holder med på :-)

Ja har erfart det samme. Det virker som det i dag har blitt like viktig eller viktigere å være personlig egnet til en stilling, enn å ha den riktige kompetansen for en jobb, da det er mange om beinet.

Sant det, siste intervju jeg var på hadde de mellom 130 og 140 søkere. Da kan de være ganske kresne.

Men jeg tenker også at om jeg selv skulle ansatt noen (for å se det fra dét perspektivet), så ville jeg valgt den jeg følte var mest personlig egnet for stillingen. Drev jeg et reklamebyrå f.eks, ville jeg gjerne ikke valgt den "flinkeste" designeren, men den som hadde den stilen som harmonerte mest med firmaets kreative og estetiske uttrykk,- og som i tillegg passet best inn i det kreative miljøet. Og jeg hadde nok vært skikkelig kresen. Har man først ansatt en man overhodet ikke har kjemi med, så er det for sent å angre, og det kan forsure hele arbeidsmiljøet og dermed trivselen og inntjeningen til firmaet frem til vedkommende går av med pensjon. Haha, skremmende tanke :D

Enig i at de tingene du nevner er viktig. Men så er det ofte ting som kommer fram etter hvert... Ting som ikke kan komme fram i jobbintervjuet. Noen vokser etter hvert, mens med andre går det motsatt vei.