Jeg er så innmari glad i høsten, og lurer på om noen av dere kjenner til fine dikt som skildrer denne vidunderlige årstiden?

Tid å hausta inn

Desse milde soldagane i september.

Tid å hausta inn. Enno er det tuvor

med tytebær i skogen, njupone rodnar

langs steingardane, netene losnar,

og svarte klasar av bjønnebær skin i kjerri,

trast leitar etter dei siste vinbæri,

og kvefsen syg ut dei søte plomone.

I kveldingi set eg stigen burt og hengjer

laupen frå meg i skuret. Skrinne bredar

har alt ei tunn breidsle av nysnø.

Etter eg er lagd, høyrer eg dunk frå brislingsfiskarane,

dei gjeng ut. All natti veit eg dei glid

med sterke ljoskastarar og leitar yver fjorden.

Olav H. Hauge

HØST

Når høsten kommer
og melankolien har satt seg
spiller djevelens orkester opp til dans.
En forrykende arie,
så vakker, så brutal
som om ingenting har skjedd
river stormen bort
de siste farger.

J.E. Vold

Takk for tipset, det skal jeg huske, og for Bo Setterlings dikt (jeg kjenner det). Det er lindring og trøst i slike ord. Her følger et av Pär Lagerkvist, som jeg har bruket ved et par spesielle anledninger.

En gång skall du vara
en av dom som levat för lenge sen.
Jorden skall minnas dig
så som den minnas gräset och skogarna,
det muldnande lövet.
Så som myllan minns,
och så som begen minns vindarna.
Din frid skall vara oändlig
så som havet.

I OKTOBERKVELDEN

I oktoberkvelden
når tussmørket svartner,
stjernene brister ut på himmelen
og henger som gylne lauvblar
i svarte, dryppende bjørkekroner.

I oktoberkvelden
når himmelen kommer deg så nær at
du synes stjernene ringler sprøtt og skjelvende
fordi du subber borti dem med hatten. Da
føler du at du er
en borger av Melkeveien.

Hans Børli

D`er haust, det ruskar ute
med regn og kalde vind.
Småfuglen flyg mot rute
og vilde gjerne inn.
Men under omnen god
der ligg på sekkje-pute
han gamle Mons i ro.

Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smått
og alt i verda gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingen ting,
men liksom inn seg gøymer
med rova sveipt i kring.

Frå diktet Veslemøy ved rokken av Arne Garborg.

Fant et dikt som ikke handler om høsten, men som traff meg midt i hjertet. Kanskje det er flere som kan ha glede av det:

Bruk dagene godt!

Det gagner seg så lite
hva godt du har ment,
om ikke du gjør det
før alt er for sent.

For sent er for sent.
Det er alt en kan svare.
Din kjærligste tanke,
ditt varmeste ord
er blomster som visner
mens såkornet gror.

Det er ikke nok
at vi stadig får høre
om alt det du engang
har tenkt å gjøre!

En dag lukkes døren
for det du har tenkt!
Den dag er hver eneste
mulighet stengt!

Det haster! Du må ikke
nøle så lenge
at dagene stjeler
den tid du kan trenge.

Et skjebnetungt ord
er det nakne: For sent!
En nådeløs dom,
men svært ofte fortjent!

Og om du vil slippe
å høre det siden:
Bruk dagene godt
mens du ennå har tiden.

Arne Paasche-Aasen

Her er tirsdags-diktet:

Natten

Natten er til
ikke bare for glemselens ro.
Den er til
for din tro
og din tankes flakkende ild-

Natten her
er ikke bare et stjernevær.
Den er summen av livet og alt som er!

Ikke sov!
Natten er til for den som
våker og ser.
Det er om natten at livet skaper
og allting skjer,
men søvnen er dødens
efteraper.

Morgenens luft er som bølgeskum.
Dagen har varme å gledes ved.
Kvelden har fred.
Men bare natten har verdensrom!

Forfatter: Andre Bjerke
Utgitt: Samlede Dikt 1 av Andre Bjerke, 1984 Aschehoug.

e-dikt:

Ord over grind

Du går fram til mi inste grind
og eg går òg fram til di.
Innanfor den er kvar av oss einsam,
og det skal vi alltid bli.

Aldri trenge seg lenger fram,
var lova som galdt oss to.
Anten vi møttest tidt eller sjeldan
var møtet tillit og ro.

Står du der ikkje ein dag eg kjem
fell det meg lett å snu
når eg har stått litt og sett mot huset
og tenkt på at der bur du.

Så lenge eg veit du vil koma i blant
som no over knastrande grus
og smile glad når du ser meg stå her,
skal eg ha heim i mitt hus.

Forfatter: Halldis Moren Vesaas
Utgitt: Frå samlinga: I ein annan skog (Aschehoug 1955).

Haust av Per Sivle

Kvar vart det taa alle dei Fuglar,som song / i Sumar so vænt millom Greino?/ Sidan eg høyrde deim ender og Gong;/ og so vart det Stilla i eino. /— Han tagnar, Fuglen, mot Hausten.

Kvar vart det taa alle dei Blomar, som stod / og nikka i Ljos og i Ange? / Eg ser yver Bøen, men er inkje god/ faa Auga paa ein av dei mange./ — Han visnar, Blomen, mot Hausten.

I slike kvelder

Så måtte sommeren for høsten vike,
den skjønne sommer da hver blomst ble til ...
I kveld er hagen som et flamme-rike
som døden tente med sitt kyss av ild.

De hvite asters står på stive stilke
som om de lytter etter nattens lyd.
Da svøper mørket dem i slør av silke
og skjuler alt som er min hages pryd.

I slike kvelder er jeg høstens bytte,
et blad som hvirvles i den første vind.
I slike kvelder kan jeg angstfull lytte
til cello-tonen i mitt eget sinn ...

Arne Paasche Aasen

Oslohøst

Jeg elsker høsten i Oslos gater, for ingen by har en høst som den. Blant alle trofaste kamerater er Oslohøsten min beste venn.

Min by er sval som et sommerminne når somren selv er tilbakelagt. Her ligner høsten en moden kvinne som går til ball i sin røde drakt.

Og hun er uten den unge kulde som ofte lover hva ingen får: Hun ligner ikke sin lunefulle kusine Sommer og søster Vår.

Hun skjenker villig den tørste synder sitt vell av ømhet og gir seg hen. Hun ågrer ikke med sine ynder den korte time hun har igjen.

Min by blir gitt meg som bryllupsgave den sodmedype septembernatt, så tung av duft som hin Østens have, der frukten falt i Aladdins hatt!

av Andre Bjerke

Nei, ikkje i farta, men eg ser at Ellen har ordna opp. Svenskane er forresten verdsmeistrar i gode dikt i dødsannonsar. Er eg i Sverige,kjøper eg svenske aviser, og eg ser da alltid etter slike lyriske minneord - som "Døden tänkte jag mig så", av Bo Setterlind.

Her er tirsdags e-dikt:

Veslemøy ved Rokken

D'er Haust. Det ruskar ute
med Regn og kalde Vind.
Smaafuglen flyr mot Rute
og vilde gjerne inn.
Men under Omnen god,
der ligg paa Sekkje-Pute
han gamle Mons i ro.
Der ligg han trygg og drøymer
og blinkar stilt og smaatt
og alt i Verdi gløymer
og hev det varmt og godt.
Og segjer ingin Ting,
men liksom inn seg gøymer
med Rova sveipt i kring.
Som Silke-Nøste fine
han ligg i mjuke Skinn
med Svevn i kvar den Mine
og alle Kløar inn.
Og glyrer likesæl
med kloke Augo sine
og murrar smaatt og mèl.

Skal vìta kvar du vankar
i blide Draumar no?
Kann hende dine Tankar
seg svæver lint til Ro
i gamall Minne-Krins,
som stilt i Hop seg sankar
fraa den tid du var Prins?
Venaste Prins i Verdi
du gjekk ! i Skogen grøn
med Gullhaar yvi Herdi
og ung og keik og kjøn
og tenkte paa den Møy
som gjekk og henta Bæri
so vide under Øy.
Daa kom den Trollheks blide
med Sving og Sveiv og Svins
fraa Trolleheimen vide
og saag den vene Prins.
Men skræmd han fraa ho skvatt.
Daa las ho Trollbøn stride
og gjorde han til Katt.
Sidan so vidt han Flakkar
igjennom Skog og Skar,
langt yvi Berg og Bakkar,
og kjem til okkons Gard.
Her kan i ro han døy.
Her vil han kvile, Stakkar,
og tenkje paa den Møy.
Aa hu! det ruskar ute
med Regnvind sur og graa;
Smaafuglen flyg mot Rute
og liksom bankar paa.
Men under Omnen god du Mons paa Sekkje-Pute
skal drøyme lognt i Ro.

Forfatter: Arne Garborg
Utgitt: Fra Haugtussa første gang utgitt i 1895.

NOVEMBERNATT

Driver regn mot hus
en novembermørk natt,
driver regn mot en dryppende rute.
Rommet bak ruten er stille og mørkt.
Belgmørkt og kaldt er det ute.

Driver regn mot en port
ved en singelstrødd vei,
driver regn mot det sovende huset.
Vinden gjør vold mot en skjelvende osp,
bladene faller mot gruset.

Driver regn. Uler vind
i de halvnakne trær.
Men la falle, la riste, la rase.
Bittesmå knopper hvor blad faller av
er vårens begynnende fase.

Dagny Tande Lid

Hösten är kommen hör stormarna gny

Svanen tar avsked och svalorna fly

Blomman har bäddat i mossan sin grav

Vågorna brusa på vilande hav

Näcken mot klippan guldharpan slår

Skogsbruden fäller sitt grönskande hår

Solen är slocknad, så mörkt blir på hed

Regnbäckar gråta långs fjällarna ned

Källan på knä står invid deras fot

Och i sin urna tar tårarna mot

Sommarn här nede har slutat sitt lopp

Där uti stjärnorna tindrar hon opp

• Carl Fredric Dahlgren

Et fint lite høstdikt av Emily Dickinson.

AUTUMN

The morns are meeker than they were,
The nuts are getting brown;
The berry's cheek is plumper,
The rose is out of town.

The maple wears a gayer scarf,
The field a scarlet gown.
Lest I should be old-fashioned,
I'll put a trinket on.

Dette er ikke noe koselig høstdikt, men utrolig sterkt og vakkert! "Stjålet" fra E-diktet;)

Høst

Der er høst i dine øine,
høst, som blaaner imod kulde -
Stjerneskud! Og se, et snefnug - - -
Det er hændt, som hænde skulle!

Lille, alt skal trodse døden,
gro sig frem for anden gang. -
Dine kysses vilde roser
overvintrer i min sang.

Forfatter: Olaf Bull Utgitt: Fra Digte, Gyldendal 1909.

OKTOBER

Oktober er haustgul lauvskog
og snøydde åkrar og blakke bøar.
Oktober er månad med vinterdagen
og løne vottar på primstaven.
Oktober ber med seg vind og væte
og mørke kveldar med innesæte.

Johan Veka

Her er et dikt om høsten:

Tre skal ikkje

Tre skal ikkje vandra rotlause
rundt i skogane
gå seg vill i regnet
eller falla for vinden

tre skal sitja på kafé
ta seg ein kaffi
ta seg ein røyk
og la haust vera haust

Forfatter: Bjarte Bjørkum
Utgitt: Frå samlinga: Sjukdomsteikn.

Dersom du ønsker å abonnere på e-dikt så er linken her

VÅREN BEGYNNER OM HØSTEN

Det ryker og fyker fra stengler og strå.
Det bugner av moden frukt.
Vinden virvler en sky av små
former og farger ut i det blå.
Det vrimler av frø på flukt.

De danser og stanser. Hvert frø er en drøm,
en verden hvor våren bor.
Noen seiler på bekkens strøm
I tjernet legger en del på svøm
og noen glir ned i jord.

Det fryser. Det lyser av snø på fjell
og livet får karrige kår.
Men vinteren taper allikevel.
Spirer lever bak brune skjell
og er en ukuelig vår.

Dagny Tande Lid

Herlig dikt.

Jeg fant akkurat en bok av Dagny Tande Lid i bokhylla som jeg har fått med meg fra ett eller annent biblioteksalg.

Takk for at du gjorde meg oppmerksom på den.

Fikk et nytt dikt i posten i dag.

Mann i regn

Han går og går den korte veien hjem.
Han bærer tungt på sitt kontorarbeid
og mat til middag.

Han er så skilt, så skilt
at han er nesten barnløs, og bærer tungt
som om han bar sitt nag i bæreposen.

Han aner kjærlighet bak annenhver gardin,
men denne mannen har øynene fulle
som om han var blindet av regn.

Forfatter: Tom Lotherington
Utgitt: Fra samlingen: Iakttagelser, Aschehoug 1995.

(Av Søren Ulrik Thomsen – frå Rystet spejl, 2011)

I en sen novemberdags svindende dagslys
hvor alle konturer sløres af støvregn
og farverne dæmpes i disen
mens bilenes lys til gengæld fortættes
til knaldende hvitt
ser Store Kongensgade fuldstændig ud
som den gjorde for mere end tredive år siden
hvor jeg i min nye blå læderjakke
slentrede her og ligesom tilfældigt
spejlede mig idet jeg passerede
Cosmopolitan Kiosk og Dagbladet Information
eller sad i mitt værelse ud mod gården
og læste Manjana og umoderne poesi
om det grønne mørke og det hvide hospital
hvor min mor var låst inde
mens verden voksede til alle sider
Store Kongensgade susede i skumringen
og jeg hørte T.Rex og røg og drømte om sex
og om alle de store ting
der engang skulle ske og nu er sket
så dagen i dag
hvor husene gløder som genfærd
og en pige i porten løfter sin kjole
i endeløs slowmotion
på én gang er før og efter.

Høstsang

Vingede Skarer
Fly de sorte Skove.
Under dem farer
Storm paa vildest Vove;
Over dem blinker
Stjernen mildt, og vinker
Toget til Palmernes Ly.

Ak, om jeg kunde
Følge Fuglens Baner,
Vilde jeg blunde
Dog blandt mørke Graner;
Hist i det Fjerne
Vinker ingen Stjerne
Saa sødt som Drømmene her.

Hør, hvor min Glæde
Klang fra alle Dale,
Her, hvor min spæde
Blomst er lagt i Dvale,
Her vil jeg sprede
Om min dunkle Rede
Vingen, og vente min Blund.

I mine Drømme
Gror der Liljer fagre,
Der ser jeg ømme
Foraars-Alfer flagre;
Af mine Grave Danne de en Have,
Vække mig smilende der.

Johan Sebastian Welhaven

Les feuilles mortes

Oh, je voudrais tant que tu te souviennes
Des jours heureux où nous étions amis
En ce temps-là la vie était plus belle
Et le soleil plus brûlant qu'aujourd'hui.

Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Tu vois, je n'ai pas oublié
Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Les souvenirs et les regrets aussi.

Et le vent du Nord les emporte,
Dans la nuit froide de l'oubli.
Tu vois je n'ai pas oublié,
La chanson que tu me chantais...

Les feuilles mortes se ramassent à la pelle
Les souvenirs et les regrets aussi,
Mais mon amour silencieux et fidèle
Sourit toujours et remercie la vie.

Je t'aimais tant, tu étais si jolie,
Comment veux-tu que je t’oublie?
En ce temps-là la vie était plus belle
Et le soleil plus brûlant qu'aujourd'hui.

Tu étais ma plus douce amie
Mais je n'ai que faire des regrets.
Et la chanson que tu chantais,
Toujours, toujours je l'entendrai.

C'est une chanson qui nous ressemble,
Toi tu m'aimais, moi je t'aimais
Et nous vivions, tous deux ensemble,
Toi qui m'aimais, moi qui t'aimais.

Mais la vie sépare ceux qui s'aiment,
Tout doucement, sans faire de bruit
Et la mer efface sur le sable
Les pas des amants désunis.

C'est une chanson qui nous ressemble,
Toi tu m'aimais et je t'aimais
Et nous vivions tous deux ensemble,
Toi qui m'aimais, moi qui t'aimais.

Mais la vie sépare ceux qui s'aiment,
Tout doucement, sans faire de bruit
Et la mer efface sur le sable
Les pas des amants désunis

    Jacques Prévert

I overført betydning - livets høst

... vänd dig om
vid vägens slut,
vila där en stund
och se tillbake!
allt förklaras där
och allt försonas,
och din ungdoms
riken hägra åter,
strödda än med
ljus och morgondagg.

Verner von Heidenstam

Dette fant jeg i en dødsannonse, der jeg ofte finner vakre dikt. Heidenstam er ukjent for meg. Kjenner noen av dere til han? Vet mer om hva han har skrevet?

Fint dikt :) Vet du hvilken bok det står i?

Årets tider

Nå er høsten her

og høsten er en liten gul mann

som kommer ut av skogen

med kofferten sin og plukker lauvet ned av

trærne og tar med seg blomsterstilkene og mange

av fuglene, og så maler han himmelen

grå og mørk, og lager triste søledammer i veiene.

Arild Nyquist

og det er flere vers, et for hver årstid og enda et.

Likte det så godt at jeg måtte bestille meg noen bøker på biblioteket for å ta ham i nærmere øyesyn :O)

E-diktet i dag:

Vandringsmanns nattvise

Over alle tindar
er ro.
Og alle vindar høyrest no
knapt som eit sòg.
Småfuglen blundar så varleg.
Vente no! Snarleg
kviler du òg.

Forfatter: Johann Wolfgang von Goethe
Utgitt: Gjendiktet av Hartvig Kiran.

Jeg har funnet det på nettet.

her er tirsdag e-dikt:

Sporvogner i natten

Sporvogner i natten. Nesten tomme
med lysende ruter, kommer de glidende inn
til stoppestedene. Stanser, dørene går opp
Noen stiger kanskje på, dørene går igjen
Og vognene glir videre innover natten
Lydløse som drømmer. De få ansiktene bak rutene
ser nakne ut som sjeler idet de blir hentet

Forfatter: Stein Mehren
Utgitt: Fra samlingen: Den siste ildlender (Aschehoug 2002)

Takk. Jeg hører Piaf i mitt indre øre.

De rien. Her er Yves Montand.

Tusen takk Tarjei, dette var helt vidunderlig! Jeg elsker Bjerke :O) ❤

Jeg er vanligvis ingen Bjerke-fan, men dette var vakkert. Har aldri hørt det før - takk skal du ha, Kirsten!

Han har skrevet veldig mye fint. "De nære ting" kjenner du sikkert til.

Ditt sinn monne flyve så vide omkring,
det er som du glemmer de nære ting,
det er som du aldri en time har fred,
du lengter bestandig et annet sted.

Du syns dine dager er usle og grå,
hva er det du søker, hva venter du på?
Når aldri du unner deg rast eller ro,
kan ingen ting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue, hvor liten den er,
så rommer den noe ditt hjerte har kjær.
På ropet i skogen skal ingen få svar,
finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blående fjell,
kan hende du alltid har eiet den selv.
Du skal ikke jage i hvileløs ring,
men lær deg å elske de nære ting.

Now close the windows and hush all the fields: If the trees must, let them silently toss; No bird is singing in them now, and if there is, Be it my loss.

It will be long ere the marshes resume, It will be long ere the earliest bird: So close the windows and not hear the wind, But see all wind-stirred.

Robert Lee Frost

Er det han som har skrevet den? Det er en av de fineste visene jeg kjenner. Nå gleder jeg meg til å lese diktsamlingene hans. Takk for at du delte diktet :O)

November

November er en gammel kvinne
som ikke håper lenger.
Da solen, den veldige elsker, forlot henne,
trakk hun en grå kjole over sine magre skuldrer,
og hennes ansikt ble strengt av ensomhet.

November er en gammel kvinne
som angrer.
Hylende rev hun høstens siste blomster av håret,
så bøyde hun sine visne knær
for stormens salmesang.

November er en gammel kvinne
som ingen vil gi husrom.
Høsten stengte sin dør for henne med en isnøkkel,
og nå banker hun forgjeves med skjelvende fingrer
på vinterens lukkede port.

Inger Hagerup

Jeg begynner å få øynene opp for Halldis Moren Vesaas. Dette diktet synes jeg er nydelig.

Vakkert! Jeg har hørt navnet, men kjenner ham ikke. Så fant jeg ham på Wikipedia, og han har faktisk fått Nobelprisen, - se her!

l i k e r :)

Ja, det brukte eg for ganske nøyaktig to år sidan ...

Han har skrevet utrolig mye fint. :)

Har nå lett etter denne diktsamlingen på nettet, men finner ingenting. Har sendt en e-mail til Haugesund Folkebibliotek og satt dem på saken. Nytter ikke å sende e-mail til avsenderen iom at det kun et arkiv i Østfold.

Det var fint.

Nydelig!

Mottok diktet i dag som er november og tenkte høst med en gang. Synes du jeg bør opprette min egen tråd?

Et av de fineste diktene jeg vet om.

Har lest diktet mange ganger, men klarer ikke se at det har høst som tema uansett hvordan jeg vrir og vender på det. Hadde vært interessannt å høre hvordan du tolket det, hvor høsten kommer inn.

Det finnes vel ikke en oversettelse vel?

høst?

Diktet kan en bruke i alle årstidene mener jeg. Det handler en del på det indre plan (evt. overført betydning) opplever jeg.

Jeg var ute etter dikt som handlet spesifikt om høsten, som skildrer den og årstidens sjarm ;-) Kanskje vi burde lage flere tråder med flere ulike temaer. Da blir det lettere å finne frem gode tekster til riktige anledninger.

Ah, vidunderlig :D ❤ takk :O)

Du kom meg i forkjøpet! :-) Jeg fikk også den på E-diktet i dag. Nydelig dikt!

Svaret ble feilposta. Jeg fant at diktet muligens står i "Lengselens gate" Tiden Norsk Forlag 1967, men jeg kan ikke bekrefte det.

Han har gitt ut mange diktsamlinger, og i min søken på nettet finner jeg at han ga ut flere dikt under pseudonymet "Dorian Red." Ingen tvil hvor det stammer i fra.

Fikk melding i dag vedr. "Tre skal ikkje" fra Haugesund folkebibliotek.

Hei!

Har vært i kontakt med forfatter Bjarte Bjørkum i dag, og dette diktet er ikke utgitt ennå. Det tilhører samlingen “Sjukdomsteikn” og det er pt. uvisst om de kommer til å bli utgitt.

Mvh
Kjersti Beiermann
avd.leder, barn & ungdom
Haugesund folkebibliotek

Værtavle av Tomas Tranströmer passer bra til høsten. Sjekk det ut hos huvenes

Har prøvd på kryss og tvers på nettet, men finner ikke boka som dette diktet står i. Det var et nydelig dikt. Kan det være fra "Høstens have" fra 1923?

:D hærlig! :D

Jeg ble fristet selv. Ser på bibliotek-hjemmesiden at han har gitt ut mange diktsamlinger.

Tenker jeg bestiller jeg også :-)

Hvis du angrer og den sto i Aftenposten, så ligger de på nettet, og du kan søke her

Her er tirsdagsdiktet:

aldri

aldri nokon av
dei gåande
som blir sjølvgåande

aldri noko av
det sagde som blir sjølvsagt

aldri nokon som for alvor trudde at
dette landskapet fekk plass
i ei vekkjarklokke

når sola står opp
byrjar likevel bilane
å tuta som gale i tretoppane

Forfatter: Bjarte Bjørkum
Utgitt: Gjengitt med tillatelse for e-diktet.

❤

Takk skal du ha. Dette er absolutt en dikter jeg skal være på utkikk etter. Blir stadig forbløffet over hva og hvem jeg har gått glipp av.

Nå kastet jeg akkurat dødsannonsen; den så ut til å gjelde en slektning av han.