Bokelskere.no

hehe hver gang jeg har prøvd meg har jeg fått kjeft. Ville bare si at her på Vestlandet har vi ca 20 grader og vindstille kl 2145 - noe som er meget sjelden til å være i slutten av september. Lurte bare hvordan dere andre hadde det.

hehe hver gang jeg har prøvd meg har jeg fått kjeft.

Jeg vil bare si deg Kirsten: trøst, trøst.

hehe fra det ene til det andre; kjøpte druer idag - passet på at stilken var fin. Har nå pellet av alle druene og satt stilken i vannglass. Kanskje gror det...

Blomsterterrassen ved nr. 19
Ved nr. 19 på Blomsterterrassen
er det om lørdagen knepent med plassen.

De står der i lange og ropende rekker
med blomster i kurver og kasser og sekker
og omsetter markenes ydmyge pynt
og havenes smykker i klingende mynt. -
...
Men plutselig stanset han, dum og forvirret,
og stod der i noen sekunder og stirret
på blomstene over på motsatte siden -
som en der har våknet og brått ser at tiden
er gått ubegripelig fort.
Så løftet han hodet, og blikket gled bort -
ut over torvet og husenes tak,
ut over byen og åsene bak,
ut mot det fjerne, hvor solskyer lå
rede til reisene inn i det blå ....

Det samme her, Buskerud. Kanskje noen grader mindre, men likefullt lunka;) Stjerneklart, svak rasling i løvet. PS: Vi kan bli sure når det ikke er litteratur med i samtalen her inne. Så derfor: været gir meg litt assosiasjoner til sørstatslitteratur jeg har lest i det seinere. Som Faulkners Light in August, Bjørneboe har vel også noe med varme vinder som påvirker landsbybefolkning på det mest fatale i Frihetens øyeblikk om jeg ikke husker feil- noen som kan avgjøre om jeg husker riktig?

Du har rett. Det står om fønvindens påvirkning på menneskene i det siste kapittelet i boka.

Jeg er veldig glad i sørstatslitteratur. Hørte Pat Conroys "South of Broad" på lydbok i sommer, og nå har jeg lastet ned en lydbok av en forfatter jeg ikke har kjennskap til fra før; Dorothea Benton Frank, "Sullivan´s Island". Noe å varme seg på gjennom hustrige høstkvelder.

Har forståelse for det, men det fikk meg til å stoppe opp puste inn den friske luften fra furutrær, bjørketrær og gress rundt meg. Sitrer Rudolf Nilsen:

Hverdagen
Noe er verst å bære:
hverdagens langsomme strid,
alle de like, lunkne timer
som bare er rindende tid.

Aldri å løpe for livet
i snerrende kuleregn,
aldri få prente på fiendens pande
sin støvlehæs halvmånetegn.

Aldri en skinnende seier -
et osende nederlag,
men lusesmå tap og gevinster
hver eneste dag.

Den godeste Nilsen kunne få sagt mye om det meste :)