Bokelskere.no

Jeg henger meg på bølgen "det sykeste, sørgeliste og mest melankolske du har lest", men vil gjerne høre hva det vakreste og mest rørende du har lest?

Jeg gledes-gråt sist over Tolstoj, Anna Karenina og Siri Hustvedt, Det jeg elsket.

Keisaren av Portugalien af Selma Lagerløf ❤

Jeg fant en bok av Ivar Lo-Johansson, (Sveriges gjennom tidene beste forfatter (subjektivt)), på norsk for noen år siden. "Bare en mor". Den ga jeg til kona og ba henne instendig om å lese den. Det gjorde hun og satt og strigråt av glede de siste 50 sidene.
Rart at jeg anbefalte den?

Uten tvil..Kørkarlen av Selma Lagerløf...den er bare så skjønn...man blir grepet av plottet...om det går an å si sånt...men jeg anbefaler den på det sterkeste...en deilig bok..

For noen år siden leste jeg en lite novelle av Kjell Askildsen som jeg tror heter "Neste gang følger jeg deg helt hjem". Den har aldri sluppet helt tak i meg.

Først skrev du vakreste, men så skrev du vakreste og mest rørende. Det er jo litt forskjellig...

En vakker bok er "Himmelsjøen" av Vikram Seth. Han skriver så utrolig fint - dette er en reiseskildring fra Kina/India.

Ellers er kanskje det aller vakreste og rørende Astrid Lindgrens "Sunnaneng"...

Alle navnene av José Saramago er en vakker bok, synes jeg. Nå er den riktignok beskrevet som en "moderne tristesse", men det vakre har gjerne et element av mørke i seg. Det samme med Kilden av Gabriel Scott. Eller Om mus og menn av John Steinbeck.

Om mus og menn er vakker og trist og fin, og den har blitt til en fin liten film også, der John Malkowich er med.

Ja, jeg liker også filmen :)

Som mitt svar på alt, Looking for Alaska. Den er utrolig vakker og bittersøt, og sitter igjen med meg fortsatt.

Jeg syns også La Meg Synge Deg Stille Sanger var veldig vakker, dog jeg brukte litt tid på å komme inn i den. I motsettning til LfA så har ikke denne en virkelig handlingskurve som trakk deg inn, men det fortsatt verdt å lese.

Le Petit Prince er også en usedvanlig vakker bok, og varmer virkelig i sjelen.

Nok en gang må jeg trekke Margaret Skjelbred fram i lyset. Bøkene hennes har et vart, nydelig og poetisk språk. Og kanskje er noe av det mest rørende og vakre jeg har lest nettopp 3 av hennes bøker. Nemlig triologien " Lerkehjerter, Vildresinn og Alvemål. De er rett og slett tre små perler som rørte meg dypt

"Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" av Jan Wiese. Jeg synes den er så ufattelig vakker, uten at jeg helt klarer å forklare hvorfor..

Enig med deg. Boken har noe udefinerbart og noe veldig unorsk (innbiller jeg meg) over seg. Jeg elsker den! Blant et veldig lite utvalg bøker som jeg har valgt å lese flere ganger.

Anna Karenina:)? Romaner oppfattes heldigvis forskjellig. Anne Karenina befinner seg blant de sørgelige for meg. Også muntre øyeblikk oppfattes som forvarsel på det som kommer.

Men vakreste? Hunden av Kerstin Ekman synes jeg var vakker.

La meg synge deg stille sanger av Linda Olsson<3