Dette er den andre boka jeg leser av Patricia Moyes, og jeg synes de holder jevnt bra kvalitet. Denne er skrevet så seint som i 1985, men er likevel av den klassiske Agatha Christie-skolen, i den forstand at det er selve krim-plottet som er poenget. Personskildringene er ikke alt for dype, og vi slipper å ta del i de personlige problemene til den som skal stå for oppklaringen. Jeg er oppvokst med den typen krim, og syns det er slik det skal være. Svært finurlig løsning på gåten i denne historien.
Sist sett
