Bokelskere.no

Det tror jeg nesten må bli Vekten av snøkrystaller. Boken handler om en gutt som får muskelsvinn. Samtidig blir moren hans psykisk syk. Det er bare elendighet fra perm til perm. Egentlig liker jeg triste og melankolske bøker/filmer/musikk, men denne ga meg absolutt ingenting. Jeg forstod ikke hva Thorvald Steen ønsket.

Ellers rager Balansekunst også høyt på denne listen. En tristere historie skal man lete lenge etter.

Jeg sjekket først svarene her for å se om andre hadde nevnt "Balansekunst". Det var nemlig den første boken jeg tenkte på da jeg så denne tråden. Det er boken som har alt en bokelsker kan ønske seg. En helt fantastisk historie, får fram alle følelsene i deg, har et forbilledlig språk - og ikke minst svært lærerik. Men for å holde meg til tråden her, den er ufattelig tragisk. Balansekunst ER og BLIR en av de beste bøker jeg har lest.

Boken om lille Kristoffer " jeg tror nok du skjønner det sjøl" er noe av det mest tragiske jeg har lest i år. Nesten ikke til å fatte.

Balansekunst var også den boken som slo meg straks jeg så overskriften. Det er en bok med sterke og j.... skildringer. Absolutt verdt å lese!

Jeg må tilføye, til tråden her, at jeg stort sett unngår å lese dokumentarbøker av den typen som nevnes her, rett og slett fordi jeg ikke orker det.

Jeg forstår deg veldig godt, Bente. Slike bøker er ingen hyggelig lesning.

Synes du Balansekunst var verdt alle sine sider, var den god?

Jeg svarer for meg selv: ja!

I motsetning til Brit Gravdahl likte jeg ikke boken i det hele tatt. Men jeg vet at jeg er nesten alene om denne oppfatningen. Grunnen var at det var så mye elendighet at det (nesten) ble spekulativt. Historien mistet for meg sin troverdighet nettopp fordi det ikke skjedde noe som helst positivt. Når man trodde at NÅ kan ikke ting bli verre, så ble de jo nettopp det... MYYYYE verre. Og sånn gikk historien sin gang. I en evighet.

Men som sagt så elsker nesten hele verden denne boken. Så ikke la være å lese den pga min negative leseopplevelse.

Da jeg leste "Balansekunst" var det ikke utelukkende all elendigheten som slo meg. Den er rett og slett et litterært verk. Den litterære kvaliteten gjør at man tolererer bokens tragiske historie.

Det er jo heller ikke bare elendighet. Tre av dem sveises sammen til en slags familie - det ligger håp i boken.

Ja, det er også mye kjærlighet og håp i boken. Men fordi det er "den sørgeliste/tristeste boken det handler om nå, fikk nettopp det fokus. Og jeg kom faktisk ikke på en annen bok i farten som er tristere enn denne.

Ja, jeg forstår det. Jeg mente svaret mitt som et slags tillegg til ditt i svaret til Farfalle, men det kom kanskje ikke så godt frem.

Et ubetinget JA fra meg også

Det var ikke meg du spurte, men jeg synes den er det.