Jeg kjøpte denne boken fordi jeg hadde lest Plantasje-trilogien av samme forfatter og blitt vilt begeistret. Nevnte trilogi er en slags Tatt av vinden på steroider, med sydstatsromantikk, krig, sterke kvinner og andre viktige ingredienser. Men denne boken ble en nedtur.
Historien er mildt sagt usannsynlig og jeg hadde lite sympati for hovedpersonen, uten at jeg kan si hvorfor. Språket er i tillegg dårlig, men jeg tror ikke kun det er forfatterens skyld, mistenker at oversetter er innblandet også.
Handlingen er veldig stillestående, det er for det meste dialoger og tankerekker, ikke så mye som skjer. Det er ikke nødvendigvis negativt, men her taler det ikke til bokens fordel, fordi både språket og handlingen der dårlig.
Boken har vel et visst potensiale i seg, den inneholder mye interessante tanker rundt krig og menneskelighet, men det fungerer ikke. Dette er ikke Bristow på sitt beste.
Viser 1 svar.
Enig. Snublet tilfeldigvis over den. Tematikken er interessant, men fortellingen lite realistisk. Synes i tillegg slutten ødela den stemingen som var bygd opp underveis.
Sist sett
