"Vinter i Maine" er utropt til ein komande kultklassikar. Det vil jo tida visa - men verdt å lesa, det er ho. Ja, meir enn det, det er ei bok du absolutt bør få med deg.
I det ytre er det ei enkel bok. Men ho handlar om svært mykje - stikkord er sjølvsagt vinter (ikkje ein vanleg vinter, men ein vinter av den verkeleg djupfrosne typen), ein djup kjærleik til ein hund, hemn og skytevåpen, sjalusi - og bøker. Ja, kanskje mest det, når det kjem til stykket - ein elskhug til bøker og særleg Shakespeare, hovudpersonen har ei alfabetisk liste over alle orda Shakespeare konstruerte - og gamle minne, minne om faren og bestefaren som begge tok del i kvar sin verdskrig og lot guten arva geværet fra 1918, ein Enfield som det seinare vart laga eit kikkertsikte til, eit verkeleg førsteklasses våpen.
Ein dag finn han hunden sin skoten på det vesle bruket inne i skogen. Det får han til å finna fram den gamle Enfield'en - og boka vert ein litterær thriller. Om ein einsam mann som lir under tapet av hunden, som kjenner seg forsmådd av ein tidlegare kjæreste - og som lever i si eiga verd, fylt av bøker.
Han blir forbanna på ondskapen i verda - og slår tilbake.
Meir røper eg ikkje. Men det er ei bok du godt bør få med deg. Boka er spanande som ein thriller, poetisk, litterær. Ein komande kultklassikar? Eg fører den på lista.
Viser 7 svar.
Omtalen din gjorde meg nysgjerrig - og ja, boka var så absolutt lesverdig! Tror du har rett i at denne vil kunne bli en klassiker.
Og når hunden Hobbes blir drept, går kanskje Julius inn i det som filosofen Hobbes kaller "naturtilstanden" med en slags alles krig mot alle?
Det er mange som mener at folk med skytevåpen kan gjøre som de vil, at det er tingenes naturlige orden. Jeg gav dem en naturlig orden. (s. 192)
Jeg skjønner ikke hva du mener, sa mannen og flyttet seg nervøst på stolen. Jo, det tror jeg nok du gjør, sa far. Jeg har nemlig et haglgevær, og det har ikke du, jeg er sterkere enn deg, så da kan jeg skyte deg, ut fra den måten du tenker på. (s. 198)
I en annen tråd diskuteres frafallet av aktive bokelskere. Vinter i Maine er en bok jeg kanskje ikke ville lest om ikke Knut Rage hadde omtalt den slik han gjorde. Det er disse innleggene som gjør at jeg er bokelsker. Alt annet er bonus.
Omtalen din gjorde meg nysgjerrig. Boka er herved bestilt! :-)
Takk for at du gjorde meg oppmerksom på denne boka. Den er lest, og jeg vil gjerne sitere anmeldelsen i Sunday Times som beskriver "Vinter i Maine" med at den "beskriver briljant både gledene ved å være alene - og farene ved ensomhet. Kontrasten mellom naturens ro og menneskenes evne til vold formidles med enestående og skremmende tydelighet." Og jeg tror den vil være et viktig innlegg i den viktige debatten om hvordan og hvorfor vi mennesker er irrasjonelle, men allikevel logiske. Som du sier: Han blir forbannet på verden - og slår tilbake. Hvis noen lurer på om denne boka vil bidra til å forstå andre gjerningsmenn, vil jeg svare ja.
Handlekraften tror jeg måtte være av ganske ny dato - noe som oppsto etter hundemordet. Som kanskje var dråpen som fikk begeret til å flyte over. Julius har sannsynligvis vært nokså ensom i hele sitt liv, i alle fall siden faren døde, og ubevisst savnet nærhet. Claire kommer inn i livet hans og forsvinner ut igjen, og så blir hunden skutt. Da rakner alt.
Det er sjelden jeg syns en bok på forhånd virker så attraktiv som denne gjør. Gleder meg til å gå løs på den, men har dessverre noen som står foran i køen.
Sist sett
