Bokelskere.no

...hva var det? Jeg er litt usikker, men det var enten "Brødrene Løvehjerte" eller "Flukten til Watership". Begge høyt, høyt elskede!!

Ja si det, jeg har et par surrende i huet. Men jeg vet ikke helt med "kjøpt helt selv", det tiligste minne jeg har er at jeg som sikkert sju-åtte åring var på sykehuset for en vanlig sjekk(astma/allergi) også midt i all ventingen med blodprøver så tok jeg og mamme å gikk en tur over til bruktbokhandelen som den gang lå rett over gata for sykehuset. Så fikk jeg lov til å plukke ut en hvilken som helst bok jeg ville ha. Da ble det en veldig gammel bok av Sweet Valley High serien(faktisk ført i TL-klubben), i ettertid ble jeg med i TL og fikk da flere av bøkene i serien. Men da jeg begynte å kjøpe bøker for egene penger så var det Nancy Drew, en ungdomsserie av Patricia H. Rushford og Harry Potter bøkene.

Den første boken jeg kjøpte for egne penger var en dobbeltwestern fra Fredhøys forlag. Jeg var 9 eller 10, og hadde fått det for meg at siden TEGNESERIER med cowboyer var spennende, så var BØKER det også.

Så jeg gikk hjem og leste den første av de to bøkene. Og det fenget ikke i det hele tatt. Boken var KJEDELIG! Så den ble stående i bokhyllen med bare den ene boken lest i lange tider.

Et års tid etterpå lette jeg etter noe å lese, og fant boken. Jeg leste den andre boken i boken, og DA var det noe som falt på plass. Jeg slukte den. Jeg leste den første boken om igjen, og kunne ikke skjønne hvorfor jeg syntes dette var dårlig. Samme uken var jeg tilbake i butikken og kjøpte en dobbeltbok til. Som gikk ned på høykant.

Bøkene var forøvrig skrevet på 1950-tallet og tidligere, så selv om det var spennende for en ung gutt, så var det forbausende lite vold til å være en historie hvor man skjøt på hverandre hver 5. side. Og sex eksisterte ikke i det hele tatt.

Fredhøys/Damm har gitt ut disse bøkene ENDA en gang som dobbeltbøker (serien går den dag i dag), men om du er interessert i western så ta deg bryet med å finne den gamle serien i en bruktbokhandel. For det de har gjort med de nye bøkene er nesten kriminelt.

Faren min leste masse av disse bøkene. En favoritt var Bill og Ben! :) Jeg leste et par av dem selv også, men foretrakk nok tegneserievarianten av western - Sølvpilen og Bessie.

Sølvpilen og Bessie var fast lesestoff i mange år. Jeg forsøkte også Kaptein Miki og en av de andre bygget over samme lest, men det ble ikke helt det samme.

Mine to (fire) westernbøker startet imidlertid samlemanien min. Jeg fant ut at dobbeltbøkene var nyutgivelser av en gammel serie, og trålet bruktbokhandlene og endte opp med en (nesten) komplett samling av Fredhøys gule westernbøker fra nittenhundreogdentid. Krimbøkene i samme serie var fullstendig uinteressante.

Deretter fulgte cowboy-serien fra samme periode (var det Bladkompaniet, tro? Rød rygg, pocketbøker. Endte til slutt opp med 2 eller 3 førsteutgaver av Kjell Halbings bøker, kjøpt for 5 kroner stykket av en selger som ikke visste at "Leo Manning" var Kjell Hallbing).

Lurer på om jeg sitter med en formue på loftet:)

He he, kanskje det :) Jeg prøvde meg på Morgan Kane da jeg gikk på vgs, fordi "Der ørnene dør" var nevnt i litteraturhistorien vår. Men den var usigelig kjedelig...de satt liksom bare rundt leirbålet. Eneste jeg egentlig husker var en slags drap/torturscene. Huff - nei, da foretrakk jeg Sølvpilen!! Var til og med medlem av Sølvpilenklubben :)

Jeg fant igjen noen Sølvpilen da jeg var på hytta sist. Og det å lese dem i voksen alder er ikke HELT det samme. (Eller mer direkte, DET var dårlig, det. Nå, iallefall. Selv om jeg fremdeles tror det er et marked for sånt hos de litt yngre.)

(Ja, hvis Dam/Fredhøys har en jobb til meg så skal jeg til og med fortelle dem HVA de har gjort feil med western-(og dobbeltwestern-) satsingen sin de siste årene).

Morgan Kane er imidlertid noe du ikke bør lese en bok i serien (og da spesielt "der ørnene dør") for så å droppe hele forfatteren. Hallbing er veldig mye mer enn akkurat den boken.

Igjen (jeg er kritisk om dagen), jeg er ikke spesielt fornøyd med nyutgivelsen av Morgan Kane (hmm... aner jeg et snev av "alt var bedre før" her?). De reklamerte med at alt var "pusset opp", inkludert språket, og da forventer jeg at språket er BRA, og at trykkfeilene er borte. Og DET er de ikke i den nye serien.

Men Hallbing som forfatter er mye mer. Plukker du bøkene i den rekkefølgen de faktisk er skrevet, så vil du se en stor utvikling som forfatter. De første bøkene er "historieforfalskning", hvor hovedideen er en desillusjonert "helt" som dukker opp akkurat på det tidspunktet hvor hele westerngenren beveget seg bort fra det overdrevent romantiske og over mot det mer brutale. Senere blir bøkene mer historisk korrekte (mao mer forberedelse), og selv de største kritikerne er visst enig om at det siste han skrev nærmet seg "litteratur".

Selv synes jeg det er vel så morsomt å plukke frem at serien "Clay Allison sexy western" ble startet av Hallbing (de første 16 bøkene), og at Petter Nome visstnok var en av oversetterne da figuren ble holdt i live ved å oversette andre westernbøker og helten ble døpt om til "Clay Allison". En av norges absolutt lengstlevende westernserier (bikket de 400 nummer før de ga seg, tro?), og av en kvalitet som man egentlig ikke skal diskutere selv i et bokforum (mye var DÅRLIG, og nei, jeg har ikke lest alle sammen.)

Og for virkelig å banne i kirken hva gjelder sanne Kjell Hallbing-fans, så må jeg tilstå at jeg hadde mye større sans for figuren Jesse Rawlins enn jeg hadde for Morgan Kane. (Og jeg var IKKE blid da Hallbing drepte Rawlins i en av bøkene om Butch Cassidy og Sundance Kid).

Når jeg nå ser på dette her, så skjønner jeg ikke helt hva det har i tråden "hva var den første boken du leste" å gjøre, men... la gå. :)

Jo lenger ut på viddene, jo bedre :) Haha, husker en av gutta på ungdomsskolen tøffet seg med å lese Clay Allison...

Vel, Hallbings versjon var helt OK som western.

Og sex-delen av Hallbings sexy-western... vel, du finner mer beskrivende sex i en gjennomsnitts dameroman idag (Jeg aner absolutt et "alt var bedre før"-tema i det jeg skriver her).

Jeg arvet alle mine barne/ungdomsbøker eller lånte på biblioteket. Min aller første bok som jeg kjøpte for min aller første mnd's lønn var Fred Vargas "varulven" :D Da var jeg 14/15 og ENORM krimfan mimre

Jeg tror nok det må ha vært Frøken Detektiv, men vet ikke hvilken av dem. Jeg og søsteren min ble grundig bortskjemt av besteforeldrene våre, så fra tidlige av stakk de til oss penger både i tide og utide. Begge vi to søstrene brukte disse pengene i en bokhandel som hadde mye billige bøker og stort utvalg, eieren var i tillegg glad for å se barn som likte å lese og kunne derfor finne på å sette ned prisen litt. Denne butikken hadde stort utvalg Frøken Detektiv, og vi kjøpte vel nesten samtlige bøker i serien der.

Det var nok en "Frøken detektiv"-bok tenker jeg. Ellers fikk jeg som regel en bok både til fødselsdager og jul fra jeg var ganske liten. Barnetimebøkene var veldig populære.

Nå har jeg et spørsmål til dere unge mennesker....hva er en TL-bok???

TL-klubben er en bokklubb som sendte ut pakker med 1 eller 2 bøker og noen småting i annenhver måned ca. Det var mye forskjellige bøker og jeg husker spesielt at de tok opp noen vonde temaer innimellom. Det er flere av bøkene som satte ett spor i meg og som jeg fremdeles husker, bl.a Mellissa som hadde Leukemi.

Den om Melissa (For ung til å dø) har jeg også lest, og satte som hos deg spor. Har aldri vært medlem, men har arvet noen sånne bøker ... og gitt bort en del videre, men akkurat den boka tar jeg vare på. :)

Dette var den første boka jeg leste som omhandlet ett sårt tema og første gang jeg skjønte at unge mennesker kan bli alvorlig syke.

Helt klart en bok som er verdt å ta vare på :-)

Jaha ja - aldri hørt om, faktisk! Vi var ikke medlem av bokklubb, hadde ingen bokhandel i bygda der jeg bodde - og det var jo ikke bøker på butikken eller bensinstasjonen sånn som nå. Skolebiblioteket fikk plass på en vegg med hyller i klasserommet. Dermed ble det STORE begivenheter med nye bøker :)

Oj, ja men da setter man jo virkelig pris på bøkene hvertfall :-) Da var nok jeg bortskjemt når jeg vokste opp, med tanke på bøker hvertfall.

Tuppen og Lillemor-klubben kom litt i seneste laget for meg, lånte et par bøker av ei i klassen min som ble medlem da klubben var helt ny - det ble bare en smule fjollete med ungdomsromanser med å holde hender ettersom jeg alt hadde lest Sagaen om Isfolket... Det ble med det forsøket, dessverre.

Pennyklubben derimot (for de hesteinteresserte småjenter), der var jeg medlem ei stund. Den var jo på plass da jeg var i alderen til det. Noen av historiene er faktisk interessante også for voksne øyne. Jeg pakket nylig opp esken de er lagret i og lånte en serie på tre bøker til min mor, som hadde lyst på noe lett og ungdommelig.. he he

Å, var det Tuppen og Lillemor? Hm, lurer på om det hadde noe med Tuppen og Lillemor-tegneseriebladene å gjøre... Det var små hefter - annet hvert het Tuppen og annet hvert Lillemor. På miljø og navn virket det som om de var oversatt fra engelsk, handlet om jenter som kom opp i mystiske hendelser, som ofte involverte hester, eller skumle øyer i havet eller lignende. Eeeelsket de heftene, men de var ikke så lette å få tak i, og så var det pengene da... Lurer forresten på hvor det er blitt av dem?

De er jo til yngre jenter så kan tenke meg at de fleste blir litt flåsete for de som har fylt 14. Nå husker jeg ikke hvor gammel jeg var når jeg leste disse, men jeg var nok ikke spesielt gammel. Fant bokhyllene til foreldrene mine mer interessante etterhvert, der var det spesielt Stephen King som fenget. Noen av bøkene fra TL-klubben tror jeg nok allikevel jeg kunne lest idag og, men de fleste skal få bli i eskene sine.

Mine stakkars foreldre og deres budsjett fikk lide for det den dagen jeg, seks år gammel, tilfeldigvis var den som var nærmest døra da en leksikonselger ringte på. (Leksikonselger! På døra! Nå føler jeg meg passe gammel, gitt.) - Den slu selgeren viste frem et bind av gyldendals store norske, jeg ga ham litt bakoversveis ved å være i stand til å lese det, og demonstrerte deretter hvor vanskelig det var å få meg til å slutte å lese det.

En dårlig investering var det uansett ikke - den leksikonserien rakk å bli temmelig slitt i kantene før det store internettet kom i hus...

(Åh, det teller vel ikke som "kjøpte sjøl", men valgte sjøl, om ikke annet...)

Det var ett vanskelig spørsmål å svare på, husker jeg hadde endel bøker men jeg tror det stort sett var noe foreldrene mine betalte for. Som flere andre var jeg medlem av TL-klubben og mener at jeg måtte betale for dette sjølv, ettersom jeg ble eldre.

Var en periode medlem av Grøsserklubben og det kan godt ha vært at dette er de første bøkene jeg betalte for selv.

Hmmm... Det husker jeg ikke. Men jeg husker at jeg var medlem av Penny-, TL-, og Grøsserklubben (ikke alle samtidig), og slukte alt det der. Jeg overtok dessuten endel bøker fra andre (hestebøker fra min mor for eksempel). Jeg husker at jeg leste og likte 'Den Grønne Dagen' av Unni Lindell fra 1986, men jeg vet ikke helt hvordan den havnet i mine hender... Kort fortalt: Jeg var heldig og fikk endel brukte bøker, samtidig som at jeg istedenfor å få faste lommepenger fikk være medlem av forskjellige bokklubber. :)

Regner med det var en eller annen bok i Trekløveret-serien om Dana, Shelly og Faith (Canby Hall girls). Elsket, virkelig nielsket, disse bøkene. - Og de kostet en slikk og ingenting. 30 kroner, var det det?

Jeg var nok ikke særlig gammel, og jeg vet hvor jeg var da Brå brakk staven (tre år og sovnet under sofaen) og hva jeg gjorde da flyene traff World Trade Center, men jeg kan ikke si første bokkjøpet sitter igjen.. Mamma var temmelig flink til å kjøpe bøker til meg.

Umulig å svare på.. Sikkert noe fra bruktsalg i 7-8 års alder.

Men jeg husker første gang jeg valgte en bestemt bok (jeg var seks og satt med bokklubbladet til mamma), det var Skatten på Sjørøverøya/ Treasure Island av Robert Louis Stevenson.

En sangbok, blå med tegning av en gutt og jente utenpå. Jenta hadde helt gult hår .! Jeg leste og sang om hverandre og de jeg ikke kunne melodien på , sang jeg alikevel. Jeg levde meg helt inn i disse tegningene og husker at jeg lekte at jeg var Lisa ( som gikk til skolen.) Også var jeg redd Nisser og dverger, som bodde i berget med masse gråe skumle steiner .

Det tror jeg må være samme sangboken som jeg fikk som liten. Har den ennå :)

Vi hadde også den boka - "Syng med oss"? Det var skummelt med en rødkledd mann i en svart skog...

Hmmm det er jeg faktisk ikke sikker på. Men jeg vet det var en TL bok. Da jeg kom i tenårene fikk jeg en ganske stor sum lommepenger i måneden, og da også klar beskjed om at hvis jeg ville være medlem i TL klubben måtte jeg betale pakkene selv. Jeg er en av dem som var medlem der pga bøkene og ikke tingene. Jeg elsker bøkene, og var medlem og betalte for meg selv i flere år.