Jeg vil bare honorere deg for den innsatsen du har gjort for oss ibsen-fans ved å sette lys på hele hans forfatterskap og å sette i gang en rekke interessante diskusjoner om hans enkeltverk. Synd at du ikke har fått hundre stjerner for innlegget ditt, for dette vitner om sterkt engasjement!
Selv har jeg brukt Ibsen som terapi fra jeg i 14-års-alderen falt ned i en slags tenåringsdepresjon/identitetskrise som jeg tror er ganske vanlig for alderen. Det viste seg at Peer Gynt, Brand og en rekke andre Ibsen-dramaer var svært nyttig tankegods for en livstrett 14-åring.
Da jeg var 15 skrev jeg særoppgave om Kongsemnerne. Tastet inn på en gammel Remington uten rettetast. Siden har Ibsen hatt en stor plass i mitt litterære liv og jeg forsøker å få med meg det meste av oppsetningene av hans dramatikk på teatrene både her hjemme og når jeg er ute og reiser.
I tillegg finner jeg fortsatt en indre ro ved å oppsøke Ibsens steder i hovedstaden. Det er vidunderlig å rusle rundt i hans leilighet i Arbins gate (nå Ibsenmuseet i Henrik Ibsens gate) eller å ta en kaffe "sammen med ham" på Grand Café.
Hilsen en ekte Ibsen-romantiker.
Viser 1 svar.
Takk for hyggelig anerkjennelse.
Bare innspurten igjen nå!
Sist sett
